Blar i Skog og landskap* på tittel
Viser treff 254-273 av 1002
-
Funksjoner og tabeller for kubering av stående gran
(Meddelelser fra Det norske skogforsøksvesen;22/1967, Research report, 1967) -
Furu fra sør lar seg lettere impregnere
(Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ... -
Furu sønnafjells. Kubering av stående skog. Funksjoner og tabeller
(Meddelelser fra Det norske skogforsøksvesen;26 (94-95) 1969, Research report, 1969) -
Furukjerneved - et naturlig holdbart materiale
(Glimt fra skogforskningen;8/03, Others, 2003) -
Fysiske og mekaniske egenskaper til rundtømmer og firkant av furu fra høyereliggende skog
(Rapport fra skogforskningen;6/04, Research report, 2004) -
Gampedalen i Sigdal - En skoghistorisk rekonstruksjon med vekt på skogbrann
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;20/2010, Research report, 2010)Rapporten gir en oppsummering av skogshistorikken de siste 500 år i Gampedalen, Sigdal. Hovedvekten er lagt på å dokumentere historiske skogbranner, og hvordan disse har bidratt til å forme dagens skogbilde. Resultatene ... -
Gårdsdammer - viktige biotoper.
(Fakta fra Skog og landskap;11/2012, Others, 2012)Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt ... -
Genressurser som levende kulturminner. Kulturminneåret 2009
(Brosjyre fra Skog og landskap;3/09, Others, 2009)Genressurser i landbruket er biologisk mangfold og arvemateriale knyttet til våre anstrengelser for å dekke grunnleggende behov for mat, hus, klær og varme. Norsk genressurssenter arbeider for bevaring og bruk av genetisk ... -
Geodata på nett - Høyhastighetsnett for utveksling av geodata. Fase I.
(NIJOS dokument;14/2000, Research report, 2001-02-06)Sluttrapport fra samarbeidsprosjektet Geodata på nett. Gjennomført av Statens kartverk og NIJOS med tilskudd fra Norges Forskningsråd. -
Gir kortere massevirke mer sagtømmer? Effekter på sagtømmervolumet av kortere minstelengde til massevirke
(Viten fra Skog og landskap;02/06, Research report, 2006-09)Bakgrunnen for undersøkelsen var hypotesen om at sagtømmervolumet ville øke ved å tillate kortere minstelengde på massevirke. Det er naturlig å tenke at kortere massevirke betyr økt sagtømmervolum siden massekvalitetens ... -
Gjengroing - Kan god skjøtsel og riktig bruk gi fornuftig ressursutnytting?
(Others, 2007)Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin ... -
Gjengroing - problemer, men også nye muligheter
(Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ... -
Gjengroing av kulturlandskapet - Konsekvenser for biologisk mangfold?
(Others, 2007)Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse ... -
Gjengroing i reiselivets landskap
(Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ... -
Gjengroing i Østlandets kulturlandskap
(Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ... -
Gjengroingsskog, problem eller ressurs? En pilotstudie fra Hordaland
(Rapport fra skogforskningen;1/05, Research report, 2005) -
Gran som ubehandlet utvendig kledning
(Glimt fra skogforskningen;8-2004, Others, 2004) -
Granas historie kartlagt ved DNA analyser
(Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ... -
Granbarkbillas assosierte blåvedsopper
(Aktuelt fra skogforskningen;6-94, Research report, 1994) -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;4/06, Research report, 2006)Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere ...