Now showing items 274-293 of 992

    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2010 

      Wollebæk, Gro; Økland, Bjørn; Christiansen, Erik (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2010, Research report, 2010)
      Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser fellefangstene for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong sammenlignet med de foregående årene. ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro; Christiansen, Erik (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;23/2011, Research report, 2011)
      Også i 2011 viser fangstene av granbarkbiller en generell nedgang. Fram til 2009 hadde billebestanden økt gjennom en årrekke, men deretter snudde utviklingen. Nedgangen kan ses i sammenheng med sommerværet, som har vært ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2012 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;13/2012, Research report, 2012)
      De fleste fylkene i Norge har hatt synkende barkbillenivå i de siste årene og viser også en nedgang i 2012. Nedgangen skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har virket negativt på billenes flukt og formering, men også ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2013 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;06/2013, Research report, 2013)
      Sesongen 2013 viser en nedgang i billefangstene sammenlignet med forrige år. Nedgangen for de fleste områdene skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har gitt ugunstige betingelser for billenes flukt og formering, men ...
    • Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014 

      Økland, Bjørn; Wollebæk, Gro (Oppdragsrapport fra Skog og Landskap;, Research report, 2014)
      Etter flere år med en nedadgående trend ser vi en generell økning i barkbillefangstene i 2014. Denne økningen settes i sammenheng med at denne sommeren har vært tørr og varm, fordi høy temperatur og lite nedbør på forsommeren ...
    • Granbarkbillens utviklingshastighet i liggende grantrær. Prosjekt barkbilleutvikling 2010 

      Krokene, Paal (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;17/2011, Research report, 2011)
      Skog og landskap har utviklet en enkel temperaturd0072evet modell som beskriver granbarkbillens utvikling fra egg til voksent insekt (Lange m.fl. 2009). Modellen drives av daglige middeltemperaturer og beregner hvor langt ...
    • Granbarkbiller i mer enn 20 år! 

      Økland, Bjørn; Christiansen, Erik (Glimt fra skogforskningen;5-2002, Others, 2002)
    • Granplanter har hukommelse 

      Johnsen, Øystein; Skrøppa, Tore (Glimt fra skogforskningen;7-2003, Others, 2003)
      Grana har den nyttige egenskapen at avkommet «husker» temperaturforholdene moren opplevde da frøet ble dannet. Dette preger avkommet slik at herding om høsten og avherding om våren justeres etter hvor varmt det var under ...
    • Grantørkeprosjektet. Sluttrapport 

      Solberg, Svein; Andreassen, Kjell; Antón-Fernández, Clara; Børja, Isabella; Čermák, Jan; Dalsgaard, Lise; Eklundh, Lars; Garcia, Monica; Gessler, Arthur; Godbold, Douglas L.; Hentschel, Rainer; Kayler, Zachary; Madsen, Palle; Nadezhdina, Nadezhda; Rosner, Sabine; Světlík, Jan; Tollefsrud, Mari Mette; Tveito, Ole Einar; Øyen, Bernt-Håvard (Rapport fra Skog og landskap;22/2013, Research report, 2013)
      Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader ...
    • Gravemaskinmonterte bardunfrie taubaner - status og muligheter i Norge og i utlandet [Excavator-based guyline free yarders - status and opportunities in Norway and abroad] 

      Talbot, Bruce; Nitteberg, Morten; Kyllo, Nils Olaf (Rapport fra skog og landskap;, Research report, 2014)
      Anvendelse av gravemaskinmonterte, bardunfrie taubaner er blitt mer vanlig i flere land. Under spesielle forhold har denne type taubane flere fordeler i forhold til ordinære kabelkraner med tårn. Spesielt det at en ikke ...
    • Grot fra taubane. Mengder, håndtering og transport 

      Nordhagen, Eirik; Kjøstelsen, Leif; Gjølsjø, Simen; Belbo, Helmer (Rapport fra Skog og landskap;23/2013, Research report, 2013)
      Grot fra taubanedrifter er et potensielt energisortiment. Mengden grot fra taubanedrifter er undersøkt i denne rapporten. Mermassen eller mengden grot fra to taubanedrifter på Vestlandet var i størrelsesorden 25–28 % av ...
    • Grunnlag for verdsetting av innmark 

      Rafoss, Trond; de Wit, Heleen (NIJOS-rapport;03/02, Research report, 2002-02-04)
      Avlingsmengde og arealproduktivitet er viktige faktorer ved verdsetting av et jordskifte. I dette prosjektet, som er et samarbeid mellom NIJOS, Planteforsk og NLH, har formålet vært å styrke grunnlaget for verdsetting av ...
    • Grunnlag for Verdsetting av Innmark Bruk av plante-, klima- og jorddata ved verdsetting av innmark 

      de Wit, Heleen A.; Rafoss, Trond; Arnoldussen, Arnold; Skjelvåg, Arne Oddvar; Åssveen, Mauritz; Solbakken, Eivind; Klaveness, Mikal (NIJOS-rapport;4-04, Research report, 2004-02-09)
      Potensiell planteproduksjon er avhengig av jord- og værfaktorer. Jordskifteretten vil bruke disse data som grunnlag for verdsetting av jordbruksarealer. Basert på eksisterende data om planteproduksjon, vær og jordsmonn ble ...
    • Gruppevise frøtrestillinger - effekter på foryngelse og tilvekst 

      Martinsen, Espen; Dufseth, Håvard; Granhus, Aksel; Frank, Jon Anders (Glimt fra Skog og landskap;09/09, Research report, 2009)
      Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder og med sterk vind. En slik utvikling kan bety at vindfelling av frøtrær blir et økende problem ved naturlig foryngelse ...
    • Grønnsakskart for Vestfold 

      Svendgård-Stokke, Siri; Hofmeister, Frauke (Fakta fra Skog og landskap;2013-04, Others, 2013)
      Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jordbruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene ...
    • Halm som biobrensel. Høste-, innsamlings-, transport- og lagringsmetoder for optimal fyringskvalitet og kostnadseffektivitet i områder med kort og fuktig innhøstingssesong 

      Belbo, Helmer (Rapport fra Skog og landskap;22/2011, Research report, 2011)
      I denne rapporten gis en oversikt over tidsforbruk og kostnader i forbindelse med innsamling og bruk av halm som biobrensel i småskala fyringsanlegg. Rapporten er basert på data fra sju gårdbrukere med egne halmfyringsanlegg ...
    • Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 

      Sæther, Nina Alvilde Hovden (Dokument fra Skog og landskap;01/2009, Research report, 2009)
      Husdyrgenetiske ressurser er et avgjørende grunnlag for biologisk mangfold hos husdyr. Husdyrgenetiske ressurser er husdyra som produserer mat og andre produkter vi mennesker har bruk for og husdyra som brukes i avlsarbeidet ...
    • Håndbok for manusarbeid 

      Saursaunet, Trond (NIJOS dokument;3/03, Report, 2003)
    • Håndbok i registrering av livsmiljøer i Norge. Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold 

      Baumann, Camilla; Gjerde, Ivar; Blom, Hans H.; Sætersdal, Magne; Ørnelund Nilsen, Jan-Erik; Løken, Beate; Ekanger, Ivar (Report, 2002)
      Håndboka består av heftene: Bakgrunn og prinsipper (Hefte 1) - Livsmiljøer i skog (Hefte 2) - Instruks for registrering 2001 (Hefte 3) - Veileder for rangering og utvelgelse 2002 (Hefte 4)
    • Helsetilstanden i norske skoger - resultater fra landsrepresentativ overvåking 2008 

      Timmermann, Volkmar; Hylen, Gro; Larsson, John Y. (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;14/2009, Research report, 2009)
      For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2008 registrert en økning i kronetettheten i forhold til året før. Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrærne. ...