Blar i Skog og landskap* på tittel
Viser treff 284-303 av 1003
-
Granplanter har hukommelse
(Glimt fra skogforskningen;7-2003, Others, 2003)Grana har den nyttige egenskapen at avkommet «husker» temperaturforholdene moren opplevde da frøet ble dannet. Dette preger avkommet slik at herding om høsten og avherding om våren justeres etter hvor varmt det var under ... -
Grantørkeprosjektet. Sluttrapport
(Rapport fra Skog og landskap;22/2013, Research report, 2013)Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader ... -
Gravemaskinmonterte bardunfrie taubaner - status og muligheter i Norge og i utlandet [Excavator-based guyline free yarders - status and opportunities in Norway and abroad]
(Rapport fra skog og landskap;, Research report, 2014)Anvendelse av gravemaskinmonterte, bardunfrie taubaner er blitt mer vanlig i flere land. Under spesielle forhold har denne type taubane flere fordeler i forhold til ordinære kabelkraner med tårn. Spesielt det at en ikke ... -
Grot fra taubane. Mengder, håndtering og transport
(Rapport fra Skog og landskap;23/2013, Research report, 2013)Grot fra taubanedrifter er et potensielt energisortiment. Mengden grot fra taubanedrifter er undersøkt i denne rapporten. Mermassen eller mengden grot fra to taubanedrifter på Vestlandet var i størrelsesorden 25–28 % av ... -
Grunnlag for verdsetting av innmark
(NIJOS-rapport;03/02, Research report, 2002-02-04)Avlingsmengde og arealproduktivitet er viktige faktorer ved verdsetting av et jordskifte. I dette prosjektet, som er et samarbeid mellom NIJOS, Planteforsk og NLH, har formålet vært å styrke grunnlaget for verdsetting av ... -
Grunnlag for Verdsetting av Innmark Bruk av plante-, klima- og jorddata ved verdsetting av innmark
(NIJOS-rapport;4-04, Research report, 2004-02-09)Potensiell planteproduksjon er avhengig av jord- og værfaktorer. Jordskifteretten vil bruke disse data som grunnlag for verdsetting av jordbruksarealer. Basert på eksisterende data om planteproduksjon, vær og jordsmonn ble ... -
Gruppevise frøtrestillinger - effekter på foryngelse og tilvekst
(Glimt fra Skog og landskap;09/09, Research report, 2009)Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder og med sterk vind. En slik utvikling kan bety at vindfelling av frøtrær blir et økende problem ved naturlig foryngelse ... -
Grønnsakskart for Vestfold
(Fakta fra Skog og landskap;2013-04, Others, 2013)Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jordbruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene ... -
Halm som biobrensel. Høste-, innsamlings-, transport- og lagringsmetoder for optimal fyringskvalitet og kostnadseffektivitet i områder med kort og fuktig innhøstingssesong
(Rapport fra Skog og landskap;22/2011, Research report, 2011)I denne rapporten gis en oversikt over tidsforbruk og kostnader i forbindelse med innsamling og bruk av halm som biobrensel i småskala fyringsanlegg. Rapporten er basert på data fra sju gårdbrukere med egne halmfyringsanlegg ... -
Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010
(Dokument fra Skog og landskap;01/2009, Research report, 2009)Husdyrgenetiske ressurser er et avgjørende grunnlag for biologisk mangfold hos husdyr. Husdyrgenetiske ressurser er husdyra som produserer mat og andre produkter vi mennesker har bruk for og husdyra som brukes i avlsarbeidet ... -
Håndbok for manusarbeid
(NIJOS dokument;3/03, Report, 2003) -
Håndbok i registrering av livsmiljøer i Norge. Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold
(Report, 2002)Håndboka består av heftene: Bakgrunn og prinsipper (Hefte 1) - Livsmiljøer i skog (Hefte 2) - Instruks for registrering 2001 (Hefte 3) - Veileder for rangering og utvelgelse 2002 (Hefte 4) -
Helsetilstanden i norske skoger - resultater fra landsrepresentativ overvåking 2008
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;14/2009, Research report, 2009)For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2008 registrert en økning i kronetettheten i forhold til året før. Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrærne. ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater 1989-2005
(NIJOS-rapport;1/2006, Research report, 2006-01-26)NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær for landets skogareal ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra den landsrepresentative skogovervåkingen i 2010
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;13/2011, Research report, 2011)Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2010 registrert en økning i kronetetthet i forhold til året før. Dette er tredje år på rad med en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene etter ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra den landsrepresentative skogovervåkingen i 2011
(Rapport fra Skog og landskap;11/2012, Research report, 2012)Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2011 registrert en nedgang i kronetetthet i forhold til året før. Dette er første året med synkende kronetetthet etter tre sesonger på rad med en tydelig ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra landsrepresentativ overvåking 1988-2007
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;05/2008, Research report, 2008)For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det registrert en nedgang i kronetettheten i 2007 i forhold til året før. Dette er det 4. året på rad at det blir registrert en tydelig nedgang for bartrærne, ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra landsrepresentativ overvåking 1989-2006
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;09/2007, Research report, 2007)Resultetene for registreringsåret 2006 viser en nedgang i kronetetthet for alle treslagene og i begge aldersgruppene i forhold til 2005. Etter 6 år med bedring i kronetettheten ble det i 2005 registrert en nedgang for ... -
Helsetilstanden i norske skoger. Resultater fra landsrepresentativ overvåking 2009
(Rapport fra Skog og landskap;09/2010, Research report, 2010)Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2009 registrert en økning i kronetetthet i forhold til året før. Dette er andre år på rad at det ble registrert en tydelig bedring for de tre overvåkete ... -
Heltretørking av bjørk. Syrefelling som metode for reduksjon av fuktighet i en heltrevelt av bjørk i Aumdalen, Tynset
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;04/13, Research report, 2013)Sommeren 2011 var fuktig på Østlandet. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å se på metoder for å redusere fuktigheten i en heltrevelte i Aumlia 770 moh. på Tynset i 2012. Syrefelling er en gammel og kjent metode for å redusere ...