Blar i Skog og landskap* på tittel
Viser treff 304-323 av 1002
-
Hogst og foryngelse av granskog: Tilstandsbeskrivelse basert på Resultatkontroll skogbruk/miljø og Landsskogtakseringen
(Rapport fra skog og landskap;, Research report, 2015)I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på ... -
Hogstpåvirkning på biologisk mangfold og undervegetasjonens sammensetning i granskog
(NIJOS-rapport, Research report, 1999)Undervegetasjon og økologiske forhold i felter med forskjellig hogsthistorie - naturskog uten hogstspor, tidligere plukkhogd skog og tidligere flatehogd skog - er undersøkt på sørvendte og nordvendte eksposisjoner i granskog ... -
Hosts and distribution of Armillaria species in Serbia
(Others, 2006)Twenty-five tree species were recorded as hosts for five European Armillaria species in studies on forest ecosystems in Serbia. Armillaria was most frequently isolated from the conifers Picea abies and Abies alba and from ... -
Hovedplan for skogbruksplanlegging - Mal for arbeidet på fylkesnivå
(NIJOS dokument;3/01, Report, 2001) -
Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002. Nasjonal rapport til FAOs Statusrapport om verdens husdyrgenetiske ressurser
(Research report, 2003-12-11)Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjon ... -
Husdyrbeite i barskog
(NIJOS-rapport;9/2000, Research report, 2000-05-11)Rapporten beskriver forekomst og produksjon av beiteplanter i vegetasjonstyper i barskog. Den presenterer en oversikt over beiteverdien til ulike vegetasjonstyper. Som grunnlag er det innhenta 128 artslister fra hogstflater ... -
Husdyrbeite i fjellet - Vegetasjonstypar og beiteverdi
(NIJOS-rapport;7/01, Research report, 2001-06-15)Rapporten gjev ein oversikt over vegetasjonstypar i fjellet og kva beiteverdi desse representerer for husdyr. Typeinndelinga følgjer NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:50 000.Innleiingsvis blir det ... -
Husdyrbeite på Hardangervidda
(Fakta fra Skog og landskap;06/11, Others, 2011)Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av ... -
Hvitryggspetten på Østlandet. Hekkehabitat og bestandsutvikling sett i forhold til driftsendringer i landbruket
(Rapport fra skogforskningen;15/92, Research report, 1992)Hvitryggspettbestanden på Østlandet har i likhet med bestandene i Sverige og Finland vist en markert tilbakegang i dette århundret. En vanlig oppfatning er at tilbakegangen skyldes habitatendringer på grunn av skogsdrift. ... -
Hvor finnes det biologiske mangfoldet?
(Glimt fra skogforskningen;4/02, Others, 2002) -
Hvor går de bevaringsverdige storferasene - Status og forslag på tiltak for å øke antall dyr. Rapport fra Genressursutvalget for husdyr
(Rapport fra Skog og landskap;01/2013, Research report, 2013)De seks bevaringsverdige storferasene i Norge er sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og dølafe. Det er i dag 121 avlskyr av dølafe, 129 avlskyr av ... -
Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene?
(Journal article, 2015)Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr ... -
Hvordan oppnå best mulig holdbarhet med tilgjengelige metoder?
(Others, 2007)Ved oppføring av bygg og andre konstruksjoner forbrukes det en lang rekke materialer og produkter, og et felles ønske og krav for alle enkeltkomponenter er at de er av god kvalitet og har lang holdbarhet. Dette er en ... -
Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå
(Glimt fra skogforskningen;11-2003, Others, 2003)For dere som snart skal handle juletre kan det være interessant å studere fargevariasjonene hos trærne. Ulike arter innen slektene furu, gran og edelgran har store fargeforskjeller, fra helt blått og sølvaktig grått til ... -
Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen
(Glimt fra Skog og landskap;10/10, Others, 2010)Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, ... -
Høstskudd på granplanter etter kortdagsbehandling
(Others, 2007)En sikker vekstavslutning er viktig i skogplanteskolene for å sikre frostherdige planter for høstplanting og vinterlagring. Knoppsettingen i gran kan fremskyndes av kortere daglengder (Dormling et al. 1968; Heide 1974) og ... -
Høsttemperaturen påvirker knoppbryting neste vår
(Glimt fra Skog og landskap;04/09, Research report, 2009)Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at ... -
Høydebonitet og produksjonsevne ved konvertering mellom vanlig gran, ask, bøk, eik, platanlønn og svartor i Sør-Norge
(Forskning fra Skog og landskap;2/11, Research report, 2011-11)Basert på undersøkelser i boreonemoral sone i Sør-Norge har vi sammenlignet vekst og volumproduksjon hos ulike treslag som vokser side om side i bestand på svært høg bonitet. Hovedhensikten har vært, ved hjelp av et ... -
Høydeutvikling, bonitet og produksjon hos svartor, gråor og ask på Øst- og Vestlandet
(Forskning fra Skog og landskap;2/09, Research report, 2009)