Skog og landskap*: Recent submissions
Now showing items 241-260 of 1003
-
Populasjonsovervåking av insekter
(Others, 2007)Det mangler per i dag overvåkingssystemer for en rekke viktige insekter som er eller kan bli viktige skadegjørere i norsk skog i fremtiden. Dette behovet har ytterligere blitt aktualisert fordi fremmede arter introduseres, ... -
Systematisering av observerte skogskader
(Others, 2007)Nettportalen Skogskader på Internett representerer moderniseringen av et rapporteringssystem som har vært operativt i Norge i over 100 år. Gjennom økt innrapportering, for eksempel med hjelp av den regionale, offentlige ... -
Populasjonsovervåking av sopp
(Others, 2007)En systematisk overvåking av utvalgte sopparter kan gjøres ved å utvikle et system med fangst av soppsporer i volumetriske luftprøvetakere og påfølgende identifikasjon og kvantifisering ved hjelp av DNA-baserte metoder. ... -
Miljø og friluftsliv: Rammebetingelser
(Others, 2006)En strategi for økt avvirkning må utvikles innenfor faglige baserte miljørammer som ivaretar sektoransvaret for miljø som skogbruket er pålagt (jfr. St.meld. 17, 1998- 1999, Skogmeldingen, og St. meld. 21, 2004-2005, ... -
Et landskap i endring
(Others, 2007)At jordbrukslandskapet i Norge forandrer seg er ikke noe nytt fenomen. Faktum er at dette nærmest har vært en kontinuerlig prosess med ulike faser opp gjennom historien. I enkelte perioder, som for eksempel i årene først ... -
Fjernmåling av skogens helsetilstand
(Others, 2007)Fjernmåling er en metode som har et stort potensial når det gjelder overvåking av skogens helsetilstand, men metodeutvikling er nødvendig. Heldekkende, årlig overvåking av skogarealet kan gjennomføres ved hjelp av ... -
Registreringer av skogskader på permanente felt
(Others, 2007)I Norge har vi hatt overvåking av skogens helsetilstand på permanente felt i over 20 år. En del av disse registreringene kan være av verdi også for en overvåking av skogskader relatert til klimaeendringer, og en videreføring ... -
Gjengroing - Kan god skjøtsel og riktig bruk gi fornuftig ressursutnytting?
(Others, 2007)Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin ... -
Gjengroing av kulturlandskapet - Konsekvenser for biologisk mangfold?
(Others, 2007)Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse ... -
Feltinstruks for jordsmonnkartlegging 2003
(NIJOS dokument, Research report, 2003)Fra og med 2003 innføres nytt klassifikasjonssystem for jordtyper. dette systemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt. Feltinstruksen er ... -
Vegetasjon og beite. Omtale av 3 prosjektområde.
(NIJOS-rapport, Research report, 1995)På oppdrag frå prosjekt «Ressursmodell for sauehald i utmark», har NIJOS utført vegetasjonskartlegging og beitevurdering i tre forsøksområde. Bruk av vegetasjonstypar ved beitekartlegging har lange tradisjonar her til ... -
Overvåkingsprogram for skogskader Årsrapport 2004
(Rapport fra skogforskningen, Research report, 2005)Gjennomsnittlig kronetetthet for landet økte for gran og furu, mens den gikk svakt tilbake for bjørk sammenliknet med året før. Det ble imidlertid observert avtagende kronetetthet for gran på Østlandet. Utviklingen av ... -
Juletrekvalitetar etter open pollinering i gran frå Stange og Eløy frøplantasjar
(Rapport fra skogforskningen, Research report, 2005)Denne rapporten gjev resultat frå to avkomforsøk med vanleg gran etter fri pollinering i frøplantasjar. Formålet med undersøkinga var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av eigna materiale ... -
Beitegrunnlag og beitebruk i sauhamnelaga Gjer-Busjødalen og Bratthøa
(NIJOS dokument, Research report, 2001)Størstedelen av produksjonen i sauehaldet skjer i beitetida. Ved å sjå på avdråttsresultat ser ein at det er store ulikheiter mellom beitelag og innan beitelag. Ulikheitene viser at det skulle ligge eit stort potensiale ... -
Intensiv skogovervåking i 2004. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge
(Aktuelt fra Skogforskningen, Research report, 2005)I 2004 ble 8 flater i Norge intensivt overvåket for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive ... -
Hosts and distribution of Armillaria species in Serbia
(Others, 2006)Twenty-five tree species were recorded as hosts for five European Armillaria species in studies on forest ecosystems in Serbia. Armillaria was most frequently isolated from the conifers Picea abies and Abies alba and from ... -
Colonisation profiles of Thekopsora areolata and a co-existing Phomopsis species in Norway spruce shoots
(Others, 2006)The difficulty in sub-culturing biotrophic fungi complicates etiological studies related to the associated plant diseases. By employing species-specific ITS sequence stretches, we used real-time PCR to investigate the ... -
Remote sensing of forest health
(Others, 2006)Remote sensing is a promising tool for monitoring forest health. Foliar mass, or correspondingly leaf area index (LAI), together with chlorophyll concentration in the foliage, are two suitable measures of forest health. ... -
Defence reactions in Norway spruce toward the pathogenic root-rot causing fungus Heterobasidion annosum
(Others, 2006)The root-rot causing fungus Heterobasidion annosum can attack both spruce and pine trees and is the economically most damaging pathogen in northern European forestry. We have monitored the H. annosum S-type (fairly recently ... -
White rot fungi in living Norway spruce trees at high elevation in southern Norway with notes on gross characteristics of the rot
(Others, 2006)Norway spruce suffers from serious root and butt rot problems from sea level up to the timber line in Norway. In this paper the most common fungi causing white rot is presented with special notes on gross characteristics ...