Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNygaard, Per Holm
dc.contributor.authorSkoklefald, Sverre
dc.date.accessioned2020-08-13T07:34:57Z
dc.date.available2020-08-13T07:34:57Z
dc.date.created2018-08-08T14:46:56Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.isbn978-82-311-0023-2
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2671818
dc.description.abstractDette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. Deler av materialet er tidligere publisert av Skoklefald (1965; 1992; 1995; 1997; 1999). Furu (Pinus sylvestris) var sammen med fjellbjørk (Betula tortuosa ssp. czerepanovii) de tidligste treslagene som vandret inn i Norge etter som isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Furu hadde sin største utbredelse i boreal periode (8000-9000 år før nåtid) med varme og tørre somre. Funn av blant annet makrofossiler tyder på at furua gikk inntil 300 meter høyere enn dagens klimatiske skoggrense (Barnekow & Sandgren 1999). Furu er et lyselskende, tørketålende treslag med vid økologisk amplitude både med hensyn til næring og fuktighet. Furuas dyptgående rotsystem gjør at den kan utnytte voksesteder hvor grana ikke trives. På midlere boniteter med velutviklet jordsmonn er furua imidlertid mer konkurransesvak enn gran. Furu finnes i dag over hele landet, men i skogbrukssammenheng er Sørøst-Norge det viktigste området.
dc.language.isonob
dc.relation.ispartofForyngelse for et bærekraftig skogbruk
dc.subjectForyngelse
dc.subjectRegeneration
dc.titleNaturlig foryngelse av furu
dc.typeOthers
dc.description.versionpublishedVersion
dc.subject.nsiVDP::Skogbruk: 915
dc.subject.nsiVDP::Forestry: 915
dc.subject.nsiVDP::Skogbruk: 915
dc.subject.nsiVDP::Forestry: 915
dc.source.pagenumber53-56
dc.identifier.cristin1600518
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel