| dc.description.abstract | Bosetningsmønsteret var tidligere knyttet til forekomst av spesielle ressurser, for eksempel mineraler eller transportknutepunkt. Koblingen til transportknutepunkt er fortsatt viktig, mens koblingen til ressursforekomster er mindre relevant i dag. Tettstedene flyttes imidlertid ikke, og de historiske føringene beholder sin betydning. Felles for de fleste tettsteder var at de hadde god tilgang på jordbruksprodukter fra sine nære omgivelser. Som en følge av dette oppstår det raskt konflikter knyttet til jordbruksareal når tettsteder vokser. Med et begrenset jordbruksareal totalt, og et ønske om å konsentrere befolkningen nær eksisterende tjenester og infrastruktur, oppstår det raskt målkonflikter knyttet til areal. Majoriteten av befolkningen her i landet bor nå i tettsteder, men er det samsvar mellom tettstedenes arealvekst og deres befolkningsvekst? Ved bruk av informasjon om arealbruk, befolkningsutvikling og endring i dette over tid, samt geografiske analyser (GIS), har vi sett nærmere på hvilke tettsteder som vokser i henholdsvis areal og befolkning. Resultatene viser tydelig at det er høy grad av samsvar mellom hvor det er jordbruksareal, og hvor det er bosetning. Vi ser også at flertallet av tettsteder (70 %) vokser i areal. Når det gjelder befolkningsvekst, er bildet sammensatt. Omtrent 25 % av tettstedene har en negativ befolkningsutvikling i den undersøkte perioden. Vi finner at det ikke er en entydig kobling mellom areal- og befolkningsvekst, og diskuterer hvordan dette kan få betydning for forvaltningen av jordbruksareal fremover. I korte trekk ser vi ingen tegn til at jordvernkonflikter vil bli historie innen overskuelig fremtid. Dette mener vi bør føre til en debatt rundt hvordan fremtidig befolknings- og arealvekst skal foregå samtidig som jordvernet blir ivaretatt. | en_US |
