Browsing Skog og landskap, Fakta by Subject "VDP::Naturressursforvaltning: 914"
Now showing items 1-16 of 16
-
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Hedmark
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Hedmark har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er noko lågare enn landssnittet. Spesielt for fylket er at beitekvaliteten er geografisk delt med ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Hordaland har 7 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Hordaland har mykje dyr i utmark, og utnyttinga av beiteressursane ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet “Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2014)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland ... -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Hedmark
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Hedmark er landets tredje største fylke med eit areal på 27 398 km². Utmark utgjer 96 % av land-arealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i ... -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Oppland er landets 5. største fylke med eit areal på 25 192 km². Utmark utgjer 95 % av landarealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i utmarka ... -
Gjengroing i Østlandets kulturlandskap
(Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ... -
Karplanter i jordbrukslandskapet.
(Fakta fra Skog og landskap;08/2011, Others, 2011)Karplanter er den viktigste organismegruppen for flesteparten av de landlevende dyregruppene – også for oss mennesker. 3Q-programmet til Norsk institutt for skog og landskap overvåker utbredelsen til karplanter i ... -
Kartmodell viser gjengroing
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Det norske landskapet gror igjen med skog og kratt. En ny kartmodell viser hvilke områder i Norge som kan gro igjen. -
Landskapskarakter. Landskapsmodell i 5 x 5 km rutenett for Norge
(Fakta fra Skog og landskap;10/11, Research report, 2011)Landskapskarakter er det som særpreger et område og gjør at det skiller seg fra andre områder. Den er avhengig av samspillet mellom mange ulike landskapselementer, både naturlige og menneskeskapte. Ved å måle og registrere ... -
Medvirkning i planprosesser: Gode metoder for å implementere den europeiske landskapskonvensjonen
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Den europeiske landskapskonvensjonen oppfordrer til bred medvirkning i all landskapsforvaltning. Vi har studert erfaringer fra medvirkning i planprosesser, og utpekt ti metoder som spesielt vellykkete. -
Nedlegging av jordbruksdrift og jordbruksarealer i Nord-Norge
(Fakta fra Skog og landskap;03/10, Others, 2010)Antallet aktive bruk i Nord-Norge synker, men størstedelen av jorda holdes i hevd ved at drifta overtas av andre bruk. Men hvilke faktorer er det som avgjør om et areal drives videre eller går helt ut av produksjon? -
Program for Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap (3Q)
(Fakta fra Skog og landskap;01/10, Others, 2010)En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap. Et stort antall kulturminner finnes også i landskap påvirket av jordbruk. Og ettersom jordbrukslandskapet er hverdagslandskapet for mange mennesker er det ... -
Spredning av fremmede arter - amerikamjølke
(Fakta fra Skog og landskap;2013-01, Others, 2013)På global skala er spredning av fremmede arter ansett som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Også i Norge er spredning av fremmede arter en stor trussel mot arter og naturtyper. Gjennom karplantedelen av ... -
Verdifulle landskap - ti år etter
(Fakta fra Skog og landskap;02/10, Others, 2010)Jordbrukslandskap er på mange måter i en særstilling ved at de ofte må brukes for å beholde sine kvaliteter. Samtidig er landbruket i rask endring. Hva skjer da med landskapskvalitetene? -
Økende avstand mellom aktive bruk i Nord
(Fakta fra Skog og landskap;07/2011, Others, 2011)Den omfattende nedleggingen av jordbruket i deler av Nord-Norge medfører at avstanden mellom gjenværende aktive bruk øker. Konsekvensen, særlig for landsdelens mange grisgrendte områder, er at stadig flere nedlagte bruk ...