Blar i Skog og landskap, Fakta på dokumenttype "Journal article"
Viser treff 1-20 av 32
-
Arealrekneskap for utmark - Vegetasjons- og arealtypar i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Hordaland har eit samla areal på 15 440 km². Utmark utgjer 95 % av dette. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i utmarka i fylket -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Hedmark
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Hedmark har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er noko lågare enn landssnittet. Spesielt for fylket er at beitekvaliteten er geografisk delt med ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Hordaland har 7 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Hordaland har mykje dyr i utmark, og utnyttinga av beiteressursane ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Tal frå prosjektet “Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland ... -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2014)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland ... -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Hedmark
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Hedmark er landets tredje største fylke med eit areal på 27 398 km². Utmark utgjer 96 % av land-arealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i ... -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Oppland er landets 5. største fylke med eit areal på 25 192 km². Utmark utgjer 95 % av landarealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i utmarka ... -
Begrensende egenskaper for jordbruksdrift
(Journal article, 2014)Dyrka mark er en knapp ressurs her i landet, og kun en prosent av landarealet er egnet til matkornproduksjon. Selv om klimaet ofte er en begrensende faktor for jordbruket er det først og fremst mangel på jordsmonn av god ... -
Eiendommer og utmark 1. Arealfordeling og eierforhold
(Journal article, 2014)Utmark dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge. Med dette mener vi snaumark, myr, uproduktv skog, vann og breer. Bare 77 prosent av utmarksarealene tilhører eiendom med klart definert eier. -
Eiendommer og utmark 2. Eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Lreg
(Journal article, 2014)Utmarksareal utgjør nesten 96 prosent av arealene på eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke kan kobles direkte til landbruksdrift. Bare 20 prosent tilhører eiendom med klart definert eier. -
Fulldyrka jord og dyrkbar jord - en landsoversikt
(Fakta fra Skog og landskap;2014-14, Journal article, 2014)Ved utgangen av 2013 er 8 734 km2 kartlagt som fulldyrka jord og 13 037 km2 kartlagt som dyrkbar jord i Norge. Dette utgjør henholdsvis 2,9 og 4,3 prosent av landarealet. En fullstendig oversikt er tilgjengelig på fylkes- ... -
Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene?
(Journal article, 2015)Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr ... -
Jorda i Askim
(Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Askim er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser ... -
Jorda i Hobøl
(Fakta fra Skog og landskap;2014-8, Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Hobøl er dannet av havavsetninger, med noen innslag av strandavsetninger. Den meste av jordbruksarealet består av gammel leirjord, som gir gode betingelser for kornproduksjon. Langs Hobølelva finnes ... -
Jorda i Spydeberg
(Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Spydeberg er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser ... -
Jordkvalitet
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2014)Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser, som sammen med vann og luft danner grunnlag for liv på jorda. All jord er ikke god jord. Her i landet er det ofte et svært høyt steininnhold, liten dybde til fjell eller ... -
Kartmodell viser gjengroing
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Det norske landskapet gror igjen med skog og kratt. En ny kartmodell viser hvilke områder i Norge som kan gro igjen. -
Kvalitet på skogplanter - del 2
(Fakta fra Skog og landskap;2014-12, Journal article, 2014)Plantenes etableringsevne påvirkes både av forholdene på planteplassen og plantenes vitalitet og evne til å tåle stress. Kunnskap om plantenes kvalitet er derfor viktig for å vurdere plantenes etableringspotensiale, men ... -
Livsløpsanalyser (LCA)
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Livsløpsanalyser (LCA) er analyser der man tar hele produktets livsløp med i vurderingen. Metodikken ble opprinnelig utviklet for å vurdere ulike embalasjeprodukter, men er nå videreutviklet for å kunne brukes i svært mange ... -
Medvirkning i planprosesser: Gode metoder for å implementere den europeiske landskapskonvensjonen
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Den europeiske landskapskonvensjonen oppfordrer til bred medvirkning i all landskapsforvaltning. Vi har studert erfaringer fra medvirkning i planprosesser, og utpekt ti metoder som spesielt vellykkete.