Blar i Skog og landskap, Fakta på dokumenttype "Others"
Viser treff 1-20 av 36
-
Arealbruksendringer i Sarpsborg og Sandnes fra ca. 1980 til 2003
(Fakta fra Skog og landskap;05/2013, Others, 2013)Regjeringens politikk er å bevare våre beste jordressurser for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden 1980 - 2003 blitt ... -
Blomsterrike tørrbakker forsvinner på Østlandet
(Fakta fra Skog og landskap;16/2013, Others, 2013)De blomsterrike tørrengene og tørrbakkene er i ferd med å forsvinne fra Østlandets jordbrukslandskap. Dermed forsvinner også de fargesterke plantene som mange mennesker setter pris på og pynter opp med i løpet av sommermånedene. -
Bygningsmiljøer i jordbrukslandskapet
(Fakta fra Skog og landskap;06/2012, Others, 2012)Bygningsmiljøene i landbruket er omfattende og varierte. De inneholder hus for ulik bruk, fra ulike tidsperioder og med ulik regional byggeskikk. Bortimot halvparten av landets fredete bygninger ligger på landbrukseiendommer ... -
Dreneringsforhold på dyrka mark
(Fakta fra Skog og landskap;09/2013, Others, 2013)De siste årene har økt nedbør og oversvømte jorder ført til store avlingstap. Regjeringen vil i år bevilge 100 millioner kroner i tilskudd til grøfting av jordbruksarealer. -
Endring i jordbruksareal i drift fordelt på jordbruksregioner
(Fakta fra Skog og landskap;08/2012, Others, 2012)Arealovervåkingsprogrammet 3Q viser en moderat netto avgang av jordbruksareal på 1, 5 prosent over 5 år. Nettotall skjuler imidlertid at det lokalt kan foregå større endringer, og dette varierer over landet. Her vises de ... -
Endring i jordbruksareal i drift per fylke
(Fakta fra Skog og landskap;10/2012, Others, 2012)Både avgang og tilgang av jordbruksareal betyr endringer i kulturlandskapet. Netto endring i jordbruksareal over 5 år basert på data fra 3Q viste kun en reduksjon på 1,5 prosent, men i snitt for Norge så utgjør endringsarealet ... -
Et landsdekkende skogkart som gir oversikt over skogressursene
(Fakta fra Skog og landskap;03/2013, Others, 2013)SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene i Norge og gir informasjon om treslag, volum og alder. Tolkingen er basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og 7. Bildene sammenstilles med prø- ... -
Feltkontroll av flybildetolking
(Fakta fra Skog og landskap;12/2013, Others, 2013)I forbindelse med Skog og landskap sitt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap (Faktaark 01/10), har det siden oppstarten i 1998 vært utført regelmessige feltkontroller. Hensikten med feltkontrollen er å ... -
Fremmede arter i jordbrukslandskapet.
(Fakta fra Skog og landskap;05/2010, Others, 2010)Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensiale. Det er med en viss bekymring vi registrerer at enkelte av dem synes å trives godt i norske jordbrukslandskap. -
Fulldyrka areal og små jordstykker
(Fakta fra Skog og landskap;10/2013, Others, 2013)Litt over halvparten av arealet med gras ligger på jordstykker som er under 20 dekar, og nesten en fjerdedel av kornarealet ligger på jordstykker under 20 dekar. Å slå sammen jordstykker for å redusere andelen areal på små ... -
Gårdsdammer - viktige biotoper.
(Fakta fra Skog og landskap;11/2012, Others, 2012)Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt ... -
Gjengroing i Østlandets kulturlandskap
(Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ... -
Grønnsakskart for Vestfold
(Fakta fra Skog og landskap;2013-04, Others, 2013)Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jordbruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene ... -
Husdyrbeite på Hardangervidda
(Fakta fra Skog og landskap;06/11, Others, 2011)Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av ... -
Jorda i Agder
(Fakta fra Skog og landskap;04/2012, Others, 2012)Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden. -
Jorda i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;14/2013, Others, 2013)Hordaland er et grasfylke. Det dyrkes gras til slått eller beite på mer enn 95 % av jordbruksarealet. Jordbruksarealet per jordbruksbedrift i Hordaland er kun 126 dekar, mot 222 dekar for landet som hel - het (Statistikkbanken, ... -
Jorda i Rogaland
(Fakta fra Skog og landskap;02/2013, Others, 2013)De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i ... -
Jordkvalitetens rolle under nedbygging og nydyrking av jordbruksareal i Sarpsborg og Sandnes
(Fakta fra Skog og landskap;06/2013, Others, 2013)Regjeringens politikk er å bevare de beste jordressursene for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden fra ca. 1980 til ... -
Jordsmonndata for arealplanlegging
(Fakta fra Skog og landskap;05/2012, Others, 2012)Norge har store arealressurser, men kun en liten del av landet er jordbruksareal. Jordkvalitetskart fra Skog og landskap rangerer jordbruksarealene i tre klasser etter kvalitet for jordbruksdrift. Bruk av jordkvalitetskart ... -
Jordsmonnkartlegging
(Fakta fra Skog og landskap;12/2012, Others, 2012)Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere matjordas egenskaper som ressurs, med tanke på å sikre arealer for matproduksjon. Samtidig gir dataene grunnlag for klimaplanlegging og risikovurderinger knyttet til ...