Risikofaktorer for stormskader - Analyse basert på skader etter Dagmar
Abstract
Formålet med denne studien var å identifisere risikofaktorer for stormskader basert på skadde felt etter stormen Dagmar 26. desember 2011. I tråd med erfaringer fra Norge og forskning fra andre land var hypotesen at omfanget av stormskader avhenger av topografiske forhold, jordbunnsforhold og skoglige forhold. Et datasett med 100 stormskade felt, samt et referansefelt med lite skader for hvert av dem, ble etablert. Forklaringsvariable for stormrisiko ble generert fra feltregistreringer, fra topografi-data, fra løsmassekart over Norge og fra skogbruksplaner. Vi benyttet en ‘conditional logistic regression’, som er spesielt tilpasset datasett med parvise observasjoner (skade versus ikke-skade). Resultatene var langt på vei tråd med hypotesene, og viste at risikoen for stormskader varierer med topografiske forhold, jordbunnsforhold og skoglige forhold. For topografiske forhold viste analysene økt risiko på koller og øvre lisider, og TOPEX-variablene understøttet dette. For jordbunnsforhold var det generelt noe svake utslag, hvor en høyere risiko på grunt jordsmonn ble indikert. For skoglige forhold gav analysene flere resultater i tråd med hypotesene. Som ventet var det klare effekter av kant, og særlig av ny kant. Effekter av tynning var noe uklare, men indikerte økt risiko ved mange tynninger. Tynning er et tveegget sverd når det gjelder stormskader, ved at man på kort sikt øker risikoen, men på lang sikt reduserer risikoen. Det er derfor vanskelig å utforme en god tynningsvariabel som kan fungere mot denne dualiteten. Risikoen var høyere i blandingsskog enn i reine bestand. Dette stemmer med en hypotese om at innblanding av løvtrær øker risikoen i granbestand, men det stemmer ikke med at furu virker stabiliserende. Ensjiktet skog var mer utsatt en flersjiktet, noe som kan forklares ved at ensjktet skog ofte har stått tett i ungdommen og dermed fått svak rotutvikling.