Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRøen, Dag
dc.contributor.authorBárcena, Teresa G.
dc.date.accessioned2017-09-04T08:13:20Z
dc.date.available2017-09-04T08:13:20Z
dc.date.created2017-09-01T13:54:28Z
dc.date.issued2017-09-01
dc.identifier.isbn978-82-17-01916-9
dc.identifier.issn2464-1162
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2452916
dc.description.abstractTindved (Hippophae ramnoides L.) er en sterkt grenet, tornet busk hjemmehørende i tempererte regioner av Europa og Asia som produserer næringsrike orange/gule frukter. Den har viktige funksjoner som næringskilde og som jordforbedrer. Fruktene inneholder høye konsentrasjoner av blant annet karbohydrater, proteiner, organiske syrer, aminosyrer og vitaminer med viktig kommersiell verdi. Tindved er en nitrogen-fikserende plante med et omfattende rotsystem og begge disse egenskaper gjører at planten blir brukt til planting i næringsfattig jord og ustabil grunn, og som pionerart i degradert jord. I Norge er bruk og produksjon av tindved fortsatt relativt nytt. Prosjektet FREMTIND har undersøkt og samlet eksisterende kunnskap om flerbruk av tindved og produksjon av frukt i Norge. Den tilgjengelige litteratur viser at tindvedplanten og fruktene har vært brukt med veldig ulike formål, fra fôr til medisinske og kosmetiske produkter, biodiesel-produksjon, m.m. I tillegg har prosjektet tatt noe analyser på høstet biomasse i et prøvefelt i Sogn med tre ulike sorter. Dette feltet produserte 1252 kg frukt per dekar i 2016, noe som tilsvarer det man produserer i andre land som Russland. Den største del av den biomassen som var høstet fantes i frukt, grener og nyskudd. Erfaringer fra Njøs Næringsutvikling AS (NNU) viser at svenske sorter som har vært prøvd i Sogn gir god avling med bare ett tilvekstår mellom hver høsting, dvs. høsting annethvert år. Konklusjonen fra NNU omkring høsting er, at skjæring av greiner med frukter på som så treskes etter innfrysing er den mest aktuelle metoden. Dette krever da tilgang til utstyr for rask innfrysing og fryselagring i nærheten av dyrkingsstedet, noe som allerede finnes i områder med en etablert bærproduksjon for industri (f.eks. i Sogn), men rent klimatisk er flere andre områder aktuelle for tindvedproduksjon. Om tindveden skal ha større betydning som flerårig vekst i Norge utover kommersiell produksjon av frukter og evt. blad, er avhengig av i hvor stor grad flerbruksaspektet ved tindvedproduksjonen kan utnyttes.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNIBIOnb_NO
dc.relation.ispartofNIBIO Rapport
dc.relation.ispartofseriesNIBIO Rapport;3(103) 2017
dc.subjectJordnb_NO
dc.subjectSoilnb_NO
dc.subjectKlimanb_NO
dc.subjectClimatenb_NO
dc.titleTindved – en vekst for fremtiden?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Skogbruk: 915nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Forestry: 915nb_NO
dc.source.pagenumber24nb_NO
dc.source.volume3nb_NO
dc.source.issue103nb_NO
dc.identifier.cristin1490441
dc.relation.projectNIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 8947nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel