Blar i Skog og landskap, Glimt på dokumenttype "Others"
Viser treff 1-20 av 30
-
Epigenetisk hukommelse og klimatilpasning
(Glimt fra Skog og landskap;01/11, Others, 2011)Hvor raskt en organisme kan tilpasse seg forandringer, er avgjørende for hvilket utfall raske endring er i klima vil ha for organismens utbred else og overlevelse. Grana viser en evne til utrolig raskt å tilpasse seg ... -
Flere arter og ny kunnskap om maur i Norge
(Glimt fra Skog og landskap;09/10, Others, 2010)Stadig flere maurarter oppdages i Norge. Den første oversikten over maur i Norge er fra 1880 og inneholder beskjedne 16 arter. I dag kjenner vi totalt 54 utendørslevende arter. Så sent som i 2008 ble to arter oppdaget, nye ... -
Fra juletreets historie
(Glimt fra Skog og landskap;11/10, Others, 2010)Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 ... -
Fraseredelgran - nytt lovende juletre i Norge
(Glimt fra Skog og landskap;04/07, Others, 2007) -
Fugler i jordbrukets kulturlandskap
(Glimt fra Skog og landskap;03/11, Others, 2011)I 1998 startet vi 3Q-programmet (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ved Skog og landskap. Hovedmålet med programmet er å etablere et godt faktagrunnlag for å kunne vurdere om vedtatte ... -
Furu fra sør lar seg lettere impregnere
(Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ... -
Gjengroing - problemer, men også nye muligheter
(Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ... -
Gjengroing i reiselivets landskap
(Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ... -
Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen
(Glimt fra Skog og landskap;10/10, Others, 2010)Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, ... -
Juletrær – en næring med eksportpotensial
(Glimt fra Skog og landskap;10/08, Others, 2008)Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det ... -
Kalking i furuskog gjenspeiles i sopp 35 år senere
(Glimt fra Skog og landskap;07/08, Others, 2008) -
Klimaendringer kan gi mer skogskader
(Glimt fra Skog og landskap;01/07, Others, 2007)Mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur og mer nedbør - de forespeilte klimaendringene skulle tilsynelatende føre til gode vekstforhold for de norske skoger. Det er imidlertid sannsynlig at vi i framtiden vil oppleve mer ... -
Måling av råte i stående trær
(Glimt fra Skog og landskap;02/08, Others, 2008)Ved hjelp av elektriske signaler måler den nyutviklete råtedetektoren Rotfinder, rotråte i stående grantrær. Målingene er hurtige og ikkedestruktive. Treets elek triske egenskaper forandres ved angrep av råte. Metallioner ... -
Mer leiejord betyr økt gjengroing i nord
(Glimt fra Skog og landskap;02/10, Others, 2010)I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom ”eid jord” og ”leid jord” ... -
Miljøvennlig trebeskyttelse med lavenergi elektropuls
(Glimt fra Skog og landskap;01/10, Others, 2010)Levetiden til trebygninger og trekonstruksjoner avhenger hovedsakelig av type konstruksjon, klima, type bruk, naturlig holdbarhet av trevirket, mulige bevaringsbehandlinger og tilstedeværelse av organismer som angriper trevirke. -
Pyntebar av edelgran til juledekorasjoner og gravpynt
(Glimt fra Skog og landskap;01/12, Others, 2012) -
Riktig fuktighet i energivirke er god økonomi
(Glimt fra Skog og landskap;03/07, Others, 2007)Forbruket av bioenergi i Norge i dag er om lag 16 TWh per år, og vi bruker i all hovedsak trevirke. Hvis Norge skal oppfylle EU sine mål for bioenergi, vil forbruket utgjøre ca. 40 – 50 TWh per år. Bio energi kan utnyttes ... -
Rotkjuke - på godt og vondt
(Glimt fra Skog og landskap;05/08, Others, 2008)Rotkjuke er en skadesopp, og et stort problem i europeiske skoger. Den angriper 20 prosent av grantrærne og frigjør derfor mye CO2. Kunnskap om rotkjukas nedbrytingsprosesser kan imidlertid tenkes brukt til å lage biodrivstoff ... -
Rødbandsjuke - en ny sjukdom på furu i Norge
(Glimt fra Skog og landskap;02/11, Others, 2011)Klimaendringer og økt handel og transport landa imellom utgjør den største trusselen for introduksjoner av nye skadegjørere. Mycosphaerella pini er en av soppene som de senere åra har spredt seg til nye områder og som i ... -
Skadesopp til nytte og besvær
(Glimt fra Skog og landskap;05/10, Others, 2010)Rotkjuke, Heterobasidion annosum s.l. er et stort problem i de nordlige barskogsområder. I Norge er hele 20 prosent av grantrærne angrepet av denne skadesoppen. Dette fører ikke bare til at tømmeret blir ubrukelig til de ...