Utnyttelse av utrangerte verpehøner til fôr

Abstract

Utrangerte verpehøner utnyttes i dag i liten grad til mat eller fôr. Størsteparten av denne ressursen, som kunne vært en råvare for framstilling av ingredienser til fôr, blir destruert. Denne rapporten gjennomgår gjeldende fôrlovverk og kommende lover med relevans for denne råvaren. Animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum er delt inn i 3 riskokategorier der kategori 1 er materiale med høyest risko for dyre- og folkehelse. I Norge er det ingen anlegg som mottar kategori 2 materiale, noe som medfører at høner kun er aktuelle til fôrproduksjon dersom de faller innenfor kategori 3 (godkjent til mat). Den uløselige restfraksjonen etter hydrolyse av hele høner godkjent til mat er aktuelt som fôr til enamaga dyr, kjøttspisende kjæledyr, pelsdyr og fisk. Analyser av in vitro fordøyelighet med pepsin har vist at syrebehandling ga den beste fordøyeligheten. Aminosyresammensetningen i hydrolysesedimenter viste seg å være godt egnet til kattefôr. Ved bruk som fôr til svin eller laks er det behov for å supplementere med metionin+cystin. Enzymatisk hydrolyse med kommersielle enzymer er en metode som gir sedimenter med god fôrverdi i tillegg til at oljefraksjonen og lettløselige hydrolysater er høyverdige produkter til matindustrien.