Livsløpsanalyser av norsk svinekjøttproduksjon med og utan heimeprodusert grassaft som fôr

Abstract

I dette studiet har vi ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA) analysert miljøeffektane av å produsere norsk svinekjøtt. Utgangspunktet for analysa har vore eit fiktivt gardsbruk, plassert i Stange kommune, med kombinert svineproduksjon (både smågris-og slaktegrisproduksjon) og med kornproduksjon (bygg, vårkveite og havre) der gjødsla frå svinebesetninga blir utnytta. Som utgangspunkt analyserte vi eit tradisjonelt opplegg der grisane fekk kraftfôrblandingar tilpassa behovet som einaste fôr. Soya utgjorde 8% kraftfôrblandinga på råvektbasis. Vi analyserte svineproduksjonen under to ulike alternativ: a) At dei norske kornråvarene i kraftfôret var produsert på garden eller på ein tilsvarande gard, b) At dei norske kornråvarene i kraftfôret kom frå husdyrfrie gardar med mineralgjødsel som einaste gjødselslag. I tillegg analyserte vi på tilsvarande måte svineproduksjonen på garden i ein situajson der arealgrunnlaget blei utvida til også å omfatte eng, og der engavlinga blei brukt i ein bioraffineringsprosess til å produsere grassaft som proteinfôr til slaktegrisane i besetninga. Pressresten (pulp) blei selt som grovfôr til lokale storfeprodusentar. I tillegg til grassaft fekk slaktegrisane kraftfôr med redusert innhald av soya (6%) samanlikna med standardblandinga. Samla ga denne fôrrasjonen dekning av slaktegrisane sitt næringsbehov, slik at tilvekst og produksjonsresultat var det same i begge produksjonsopplegga.....