dc.contributor.author | Blankenberg, Anne-Grete Buseth | |
dc.date.accessioned | 2019-03-18T10:37:27Z | |
dc.date.available | 2019-03-18T10:37:27Z | |
dc.date.created | 2019-03-13T08:42:47Z | |
dc.date.issued | 2019-02 | |
dc.identifier.citation | NIBIO POP. 2019, 5 (10), . | nb_NO |
dc.identifier.issn | 2464-1170 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2590439 | |
dc.description.abstract | Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIBIO POP;5(10) 2019 | |
dc.title | Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket: Varianter, tilskudd og lovverk | nb_NO |
dc.type | Journal article | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 6 | nb_NO |
dc.source.volume | 5 | nb_NO |
dc.source.journal | NIBIO POP | nb_NO |
dc.source.issue | 10 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1684336 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |