Fermentering av husdyrgjødsel: En biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft?

Abstract

Fra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer (Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel med kommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører til konsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd og fremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett og husdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse av gjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført av bønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering. Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedre konsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fra gjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noen effekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredt husdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandlet fjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisert forskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater (alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldig bakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisert forsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis man tilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretter stimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selv-forsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefaler vi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstoff fra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.) som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker til bioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre.