Kulturlandskapsverdier i Vegaøyan verdensarv – landskapsendringer relatert til historisk og dagens bruk

Abstract

Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004 basert på kulturlandskapsverdier og ærfugltradisjon. På den tiden var kulturlandskapet preget av gjengroing som følge av fraflytting og brakklegging. Naturverdiene i ekstensivt drevet slåttemark, naturbeitemark og kystlynghei, og det unike artsmangfoldet de representerte, stod i fare for å bli borte. Det var også kun få personer som holdt tradisjonen levende med å stelle for og vokte ærfuglene under hekkingen for å kunne sanke den verdifulle ederduna. Vendepunktet kom med verdensarvstatusen og etableringen av særskilte tilskuddsordninger som stimulerer til bl.a. beiting, slått og ærfugldrift. Dette har gitt store utslag og har resultert i markante landskapsendringer.