Blar i Skog og landskap* på tittel
Viser treff 498-517 av 1003
-
Markslagsklassifikasjonen for økonomisk kartverk. Definisjonar og forklaringar
(Report, 1973-04)Det Økonomiske kartverket er etter kvart kome i bruk i ein del område. I samband med det har ein fått spørsmål om orientering om markalagsklassifikasjonen. I dette notat vil ein finne definisjonar og kort forklaring ... -
Markslagsstaistikk - Retningslinjer for produksjon av faktaark for kommunene
(NIJOS dokument;20/2001, Research report, 2001-10-30)Retningslinjer for produksjon av faktaark med markslagsstatistikk for kommunene. Benytter SPSS knyttet opp mot SDE databasen. -
Markslagstatistikk - 01 Østfold
(NIJOS Ressursoversikt;01/2000, Research report, 2001-01-09)Arealstatistikk basert på digitalt markslagskart, i målestokk 1:5.000,for Østfold fylke. -
Markslagstatistikk 02 Akershus og 03 Oslo
(NIJOS Ressursoversikt;2/2000, Research report, 2000-12-21)Arealstatistikk basert på digitalt markslagskart, i målestokk 1:5.000, for fylkene Akershus og Oslo. -
Markslagstatistikk for Norges nasjonalparker
(Ressursoversikt fra Skog og landskap;04/2007, Research report, 2007)Rapporten inneholder markslagsstatistikk for nasjonalparkene i Norge. Markslaget er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er i all hovedsak kartlagt for områdene under skoggrensa. Mange nasjonalparker ... -
Markslagstatistikk. Dyrka og dyrkbart areal
(Ressursoversikt fra Skog og landskap;03/2008, Research report, 2008)Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 ... -
Mass trapping of the spruce bark beetle Ips typographus. Pheromone and trap technology
(Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning;38.3, Research report, 1983-02) -
Maur - venn og fiende
(Others, 2004) -
Maur, skogens arbeidere (Plakat)
(Others, 2003) -
Maurtuene - Skogens høyhus
(Brosjyre fra Skog og landskap;2/09, Others, 2009) -
Målenøyaktighet for diameter og lengderegistreringene på hogstmaskiner
(Rapport fra skogforskningen;4/99, Research report, 1999-05)Aptering og kapping på hogstmaskiner utføres med utgangspunkt i kontinuerlig registrering av diameter og lengde under opparbeiding av trærne. Dataene for disse 2 parametrene blir benyttet til beregning av stokkvolum. Disse ... -
Måling av råte i stående trær
(Glimt fra Skog og landskap;02/08, Others, 2008)Ved hjelp av elektriske signaler måler den nyutviklete råtedetektoren Rotfinder, rotråte i stående grantrær. Målingene er hurtige og ikkedestruktive. Treets elek triske egenskaper forandres ved angrep av råte. Metallioner ... -
Measuring changes in biomass and shoot density in some dominant field layer species after a forest fire in Western Norway
(Aktuelt fra Skogforskningen;4/99, Journal Article, 1999) -
Med nye treslag inn i fremtidens klima. Bøk som supplement til gran i Sør-Norge?
(Journal article, 2013) -
Medvirkning i planprosesser: Gode metoder for å implementere den europeiske landskapskonvensjonen
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Den europeiske landskapskonvensjonen oppfordrer til bred medvirkning i all landskapsforvaltning. Vi har studert erfaringer fra medvirkning i planprosesser, og utpekt ti metoder som spesielt vellykkete. -
Mekanisert hogst i bratt terreng
(Rapport fra skogforskningen;8-04, Research report, 2004-05)I Norge har det frem til i dag vært mest vanlig å vinsje heltrær eller stammer etter motormanuell felling og opparbeiding i taubanefeltet. Ved å mekanisere hogsten i taubanefeltet vil man kunne øke sikkerheten, redusere ... -
Melampyrum spp. as alternate hosts for Cronartium flaccidum in Finland
(Aktuelt fra Skogforskningen;1/06, Journal Article, 2006) -
Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013)
(Oppdragsrapport fra Skog og Landskap;, Research report, 2015)Døde trær er viktige for artsmangfoldet i skog, og for mange arter brukes utvikling av mengde død ved over tid som et av flere kriterier for rødlisting og truethetsvurdering. Landsskogtakseringen gjennomførte en ... -
Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7., 8. og 9. takst
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;15/2011, Research report, 2011-07-26)Død ved er viktig for artsmangfoldet i skog, og for mange sjeldne arter brukes antatt utvikling av mengde død ved som et kriterium for rødlisting og truethetsvurdering. Landsskogtakseringen gjennomførte en totalinventering ... -
Mer leiejord betyr økt gjengroing i nord
(Glimt fra Skog og landskap;02/10, Others, 2010)I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom ”eid jord” og ”leid jord” ...