Blar i Skog og landskap* på tittel
Viser treff 50-69 av 1003
-
Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder. Rapport for registreringer utført i 2012
(Rapport fra Skog og landskap;15/2012, Research report, 2012)Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken ... -
Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder. Rapport for registreringer utført i 2012 og 2013
(Rapport fra skog og landskap;, Research report, 2014)Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, gjengroing og arealendringer i norske verneområder. Metodikken er en ... -
Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder. Registreringsopplegg, metodikk og erfaringer fra feltarbeid i 2012
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;14/2012, Research report, 2012)Direktoratet for naturforvaltning (DN) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i ... -
Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder. Registreringsopplegg, metodikk og erfaringer fra feltarbeidet i 2013
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;07/2013, Research report, 2013)Direktoratet for naturforvaltning (DN) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i ... -
Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder. Registreringsopplegg, metodikk og erfaringer fra feltarbeidet i 2014
(Oppdragsrapport fra Skog og Landskap;, Research report, 2014)Direktoratet for naturforvaltning (DN) (Miljødirektoratet f.o.m. 1.juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet ... -
Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC
(Brosjyre fra Skog og landskap;2/2011, Others, 2011) -
Arealstatistikk: Eiendommer og utmark
(Rapport fra Skog og landskap;14/2012, Research report, 2012)I denne rapporten er snaumark, myr, uproduktiv skog, vann og breer omtalt som utmark. Disse arealene, som totalt dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge, utgjør en betydelig ressurs. Bruksområdene for disse arealene ... -
Arealstatistikk: Eiendommer og utmark. Over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret
(Rapport fra Skog og landskap;21/2013, Research report, 2013)Den første rapporten i denne serien ga en landsdekkende oversikt over alle eiendommer og enkeltteiger som er større enn 5 dekar. Rapporten viste at det finnes 372 000 slike enheter fordelt på 311,7 millioner dekar. Dette ... -
Arealstatistikk: Fulldyrka jord og dyrkbar jord
(Ressursoversikt fra Skog og landskap;2014-2, Research report, 2014)Dette er en oversikt over fulldyrka jord og dyrkbar jord som finnes i landets fylker og kommuner ut fra det mest detaljerte kartgrunnlag for arealressurser i Norge. Alle arealtall er oppgitt i dekar. Fulldyrka jord er ... -
Arealstatistikk: Indikasjoner på bruk av utmark. Eiendommer over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret
(Rapport fra skog og landskap;, Research report, 2015)Delrapport 3 fra arbeidet med utvikling av et grunnlag for statistikk for eiendommer med utmark, utført på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og i samarbeid med SSB. Rapporten tar for seg de 5 400 eiendommene og ... -
Arealtall for boreal regnskog i Norge
(NIJOS-rapport;2/2002, Research report, 2002-01-23)Boreal regnskog er arealberegnet i 39 kommuner i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Tall fra Landskogstakseringen 1994-1998 er brukt til å beregne arealtall for skogstypen. Innen regionen er det 5940 km2 produktiv ... -
Artificial inoculation with Ips typographus-associated blue stain fungi can kill healthy Norway spruce trees
(Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning;38.4, Research report, 1983-01)An infection experimcnt was made to test the pathogenicity of two Ceratocystis species on Norway spruce trees. Water stress in inoculated and control trees was measured by means of xylem water potential, stomatal aperture ... -
Aurskog-Høland kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
(NIJOS dokument;15/2005, Research report, 2005-04-25)Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Aurskog-Høland kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes ... -
Barkfunksjon for sagtømmer av gran og furu til bruk i hogstmaskiner
(Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning;;2/05, Research report, 2005-05-14)Barkfunksjonene som benyttes i hogstmaskinene i dag, ble laget for fratrekk av barkvolum ved oppgjørsmåling på sagbrukene. De var ikke tiltenkt brukt til aptering av tømmerstokken ved kappeprosessen på hogstmaskiner. Likevel ... -
Barkvalitet i nobeledelgran
(Rapport fra Skog og landskap;04/2012, Research report, 2012)For å få kunnskap om barkvalitet på nobeledelgran til pyntegrønt, har det vore etablert og følgd i alt 13 feltforsøk på Sør- og Vestlandet, frå 1982 og fram til i dag. Åtte felt er proveniensforsøk, og fem felt er avkomforsøk ... -
Barlind og kristtorn - små trær med stor betydning
(Others, 2005)Barlind (Taxus baccata) og kristtorn (Ilex aquifolium) har en lang og mangslungen felles historie med oss mennesker i nord. Nedtegnelser om artene fi nnes allerede i norrøn mytologi, og mannedrap, kreftbekjempelse og dekor ... -
Bartrær har et effektivt immunforsvar
(Glimt fra skogforskningen;5/03, Others, 2003) -
Begrensende egenskaper for jordbruksdrift
(Journal article, 2014)Dyrka mark er en knapp ressurs her i landet, og kun en prosent av landarealet er egnet til matkornproduksjon. Selv om klimaet ofte er en begrensende faktor for jordbruket er det først og fremst mangel på jordsmonn av god ... -
Beitegrunnlag og beitebruk i sauhamnelaga Gjer-Busjødalen og Bratthøa
(NIJOS dokument, Research report, 2001)Størstedelen av produksjonen i sauehaldet skjer i beitetida. Ved å sjå på avdråttsresultat ser ein at det er store ulikheiter mellom beitelag og innan beitelag. Ulikheitene viser at det skulle ligge eit stort potensiale ... -
Beitevurdering for jordskiftesak 11/1989 Sandvik gnr. 84
(NIJOS dokument;23/2003, Research report, 2003-09-22)På oppdrag frå Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging utført ei vurdering av beiteressursar for jordskiftesak 11/1989 Sandvik gnr. 84 i Flora kommune. Arealet som er vurdert ...