Jod i tang og tare – er det et problem for bruk i norsk husdyrproduksjon?
Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3030124Utgivelsesdato
2022-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Divisjon for matproduksjon og samfunn [1069]
- NIBIO POP [332]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIBIO [4723]
Originalversjon
NIBIO POP. 2022, 8 (24), .Sammendrag
Dyrking av makroalger (tang og tare) som ingrediens i fôr til husdyr har stor oppmerksomhet verden over. Produksjon av alger skjer i havet og ikke i konkurranse med arealer for produksjon av mat. Makroalger finnes i mange ulike former, størrelse og farger, og sammensetningen avhenger av art, hvor de vokser og årstid. Det tilgjengelige næringsinnholdet er høyere i røde (for eksempel fjørehinne og søl) og grønne (for eksempel havsalat) arter enn brune arter (for eksempel sukkertare og butare). Sammenlignet med røde og grønne arter, har brune arter generelt høy biomasse, men et lavere proteininnhold, og karbohydratene er ufordøyelige for enmaga dyr. Brunalgene har et høyt mineralinnhold, i tillegg til sekundære metabolitter som er interessante. Phlorotanniner er eksempler på slike sekundære metabolitter.