Økologiske korridorer i landskapsplanlegging ‒ et godt forvaltningstiltak for biologisk mangfold?
Research report
Published version
View/
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- Divisjon for skog og utmark [586]
- NIBIO RAPPORT [1634]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIBIO [4927]
Abstract
Fragmentering, kontinuitet, konnektivitet og korridorer er begreper som lenge har vært sentrale innenfor landskapsøkologisk teori. Kritiske røster innen fagmiljøet har imidlertid stilt spørsmål omkring de økologiske effektene for biologisk mangfold, særlig gjelder dette betydningen av økologiske korridorer. Et nylig forslag om korridorforvaltning i Oslomarka har avstedkommet et ønske om en faglig gjennomgang av økologiske korridorer som bevaringstiltak. Rapporten gir en kort oversikt og oppsummering av den faglige kritikken. Gjennomgangen viser at landskapsplaner basert på utstrakt bruk av korridorer neppe er den mest treffsikre og relevante forvaltningen for biologisk mangfold. Konklusjonen er (1) at det er vanskelig å framskaffe pålitelige data for artenes spredningspotensiale, (2) at spredningsevnen varierer fra art til art, (3) at det er få studier som dokumenterer effekten av økologiske korridorer, og (4) at det finnes andre og bedre dokumenterte måter å anvende arealtiltak på. Økologiske korridorer i landskapsplanlegging ‒ et godt forvaltningstiltak for biologisk mangfold?