Browsing Publikasjoner fra CRIStin - NIBIO by Title
Now showing items 2283-2302 of 4554
-
Markslag og jordsmonn på Haugehåtveit nedre, 833-97/10, i Tokke kommune, Telemark
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;12/07, Research report, 2007)Norsk Institutt for Skog og Landskap har etter oppdrag for Tove Bringsvær, Bø ajourført markslag og kartlagt jordsmonnet på dyrka mark på garden Haugehåtveit nedre i Tokke kommune. Jordsmonn og markslag er kartlagt etter ... -
Markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag
(Ressursoversikt fra Skog og landskap;05/2007, Research report, 2007)Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag utgjør 2 168,63 km2 eller 9,5% av fylkets areal. Dette er om lag likt med landsgjennomsnittet. 40% av dette landskapet er dyrka mark, i hovedsak fulldyrka. Ytterligere 39% er ... -
Markslagsstaistikk - Retningslinjer for produksjon av faktaark for kommunene
(NIJOS dokument;20/2001, Research report, 2001-10-30)Retningslinjer for produksjon av faktaark med markslagsstatistikk for kommunene. Benytter SPSS knyttet opp mot SDE databasen. -
Markslagstatistikk 02 Akershus og 03 Oslo
(NIJOS Ressursoversikt;2/2000, Research report, 2000-12-21)Arealstatistikk basert på digitalt markslagskart, i målestokk 1:5.000, for fylkene Akershus og Oslo. -
Markslagstatistikk for Norges nasjonalparker
(Ressursoversikt fra Skog og landskap;04/2007, Research report, 2007)Rapporten inneholder markslagsstatistikk for nasjonalparkene i Norge. Markslaget er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er i all hovedsak kartlagt for områdene under skoggrensa. Mange nasjonalparker ... -
Markslagstatistikk. Dyrka og dyrkbart areal
(Ressursoversikt fra Skog og landskap;03/2008, Research report, 2008)Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 ... -
Markvandring på Kjelle ruteforsøk mandag 27. juni 2016
(Others, 2016-06-27) -
Maskinkostnader og laglighetskostnader i våronna: Hvor stor redskapspark er det lønnsomt å ha i forhold til kornareal?
(NIBIO Rapport;3(158) 2017, Research report, 2017)Det er kjent at både utsatt såing og jordpakking i våronna reduserer kornavlinga. Tapet kalles gjerne for laglighetskostnad. Det er også kjent at en kan redusere denne kostnaden ved å øke kapasiteten per dag i våronn. Dette ... -
Maskinlæring til bildeanalyse
(NIBIO-pop;6(35) 2020, Journal article, 2020-09)Stadig oftere møter vi begreper som stordata, kunstig intelligens, maskinlæring, nevrale nettverk og dyp læring. Slike «smarte teknologier» har for lengst blitt en del av hverdagen vår – iblant også uten at vi vet det. ... -
Mass spectrometry reveals the presence of specific set of epigenetic DNA modifications in the Norway spruce genome
(Journal article; Peer reviewed, 2019-12-17)5-Methylcytosine (5mC) is an epigenetic modification involved in regulation of gene expression in metazoans and plants. Iron-(II)/α-ketoglutarate-dependent dioxygenases can oxidize 5mC to 5-hydroxymethylcytosine (5hmC), ... -
Massehåndtering og potetcystenematode
(Journal article, 2023)Potetcystenematode (PCN) er en karanteneskadegjører som utgjør en stor risiko for norsk potetproduksjon, både fordi den vil gjøre stor skade og være svært vanskelig å bekjempe ved etablering. For å beskytte norsk potetproduksjon ... -
Mat og industri 2000 Status og utvikling i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri
(Mat og industri;1, Research report, 2000)Etter seks år med høy økonomisk vekst, var det klare tegn til stagnasjon i norsk økonomi i 1999. Til tross for lav aktivitetsvekst gikk likevel sysselsettingen litt opp. Aktuelle prognoser viser en relativt svak vekst i ... -
Mat og industri 2001 Status og utvikling i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri
(Mat og industri 2001;1, Research report, 2001)År 2000 ble et typisk konsolideringsår for norsk økonomi etter den langvarige høy-konjunkturen som tok slutt i 1998. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i alt økte med 2,2 prosent fra 1999 til 2000 og for Fastlands-Norge med 1,8 ... -
Mat og industri 2009. Status og utvikling i norsk matindustri
(Mat og industri;2009, Research report, 2009-04)Norsk matindustri er en sentral aktør i den norske matkjeden og en stor bidragsyter til verdiskaping i norsk industri. Norsk matindustri er Norges nest største industribransje etter verkstedindustrien og står for 19 prosent ... -
Mat og industri 2015. Status og utvikling i norsk matindustri
(Mat og industri;, Report, 2015)Norsk matindustri er en av Norges største fastlandsindustrier og har stor sysselsetting i distriktene med bedrifter spredt ut over hele landet. Matindustrien er en stor avtaker av produkter fra norsk primærnæring, og med ... -
Mat og Industri 2017 -Status og utvikling i norsk matindustri
(NIBIO BOK;3(12) 2017, Research report, 2017-11) -
Mat og Industri 2018 Status og utvikling i norsk matindustri
(NIBIO Bok;4(13) 2018, Research report, 2018-12) -
Mat og opplevingar i fjellet: Berekraftig bruk av lokale ressursar
(NIBIO Rapport 8(121) 2022;, Research report, 2022-09)Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og ... -
Mat, matindustri og verdikjeder 2020. Status og utvikling i norsk matindustri og verdikjeder for matvarer
(NIBIO-rapport;7(67) 2021, Research report, 2021-03)The Norwegian food industry has over the past centuries constituted a growing share of a declining industrial sector in Norway. Seafood processing is a main driver of growth in the sector, although a dominating share of ... -
Materialflyt av treprodukter i Norge – 1961-2019
(NIBIO-rapport;8(8) 2022, Research report, 2022-01)Skogen i Norge har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende nær halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene. Skogens bidrag i klimasammenheng kan økes gjennom økt opptak av CO2 i skog, men også ved økt lagring av ...