Blar i Skog og landskap, Fakta på utgivelsesdato
Viser treff 41-60 av 69
-
Fulldyrka jord og dyrkbar jord - en landsoversikt
(Fakta fra Skog og landskap;2014-14, Journal article, 2014)Ved utgangen av 2013 er 8 734 km2 kartlagt som fulldyrka jord og 13 037 km2 kartlagt som dyrkbar jord i Norge. Dette utgjør henholdsvis 2,9 og 4,3 prosent av landarealet. En fullstendig oversikt er tilgjengelig på fylkes- ... -
Vipa varsler om vår - men stiller krav til arealene
(Journal article, 2014)Når vinteren går mot slutten snakker folk hyppig om vårtegn. Et av de tidligste vårtegnene bærer det velklingende navnet Vanellus vanellus på latin. I slutten av februar og begynnelsen av mars kommer vipene tilbake til det ... -
Kvalitet på skogplanter - del 1
(Fakta fra Skog og landskap;11/2014, Others, 2014)God plantekvalitet er en forutsetning for tilfredsstillende etablering. Dyrkingsteknikk og rutiner i planteskolene påvirker plantekvaliteten, men også mellomlagring og transport frem til planteplassen er sammen med godt ... -
Jordkvalitet
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2014)Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser, som sammen med vann og luft danner grunnlag for liv på jorda. All jord er ikke god jord. Her i landet er det ofte et svært høyt steininnhold, liten dybde til fjell eller ... -
Jorda i Askim
(Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Askim er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser ... -
Eiendommer og utmark 1. Arealfordeling og eierforhold
(Journal article, 2014)Utmark dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge. Med dette mener vi snaumark, myr, uproduktv skog, vann og breer. Bare 77 prosent av utmarksarealene tilhører eiendom med klart definert eier. -
Arealrekneskap for utmark – Utmarksbeitet i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2014)Tal frå prosjektet ”Arealrekneskap i utmark” viser at Oppland har 11 mill. dekar nyttbart beiteareal i utmark. Kvaliteten er litt betre enn landssnittet. Spesielt for fylket er at mykje beiteareal er høgtliggande. Oppland ... -
Jorda i Spydeberg
(Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Spydeberg er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser ... -
Tekstur i plogsjikt
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2014)Jordas tekstur er den prosentvise fordelingen av partikkelstørrelsene sand, silt og leir. Tekstur deles inn i klasser som hver har et betegnende navn. Trekantdiagrammet til høyre viser hvordan teksturklassene er inndelt. -
Eiendommer og utmark 2. Eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Lreg
(Journal article, 2014)Utmarksareal utgjør nesten 96 prosent av arealene på eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke kan kobles direkte til landbruksdrift. Bare 20 prosent tilhører eiendom med klart definert eier. -
Årsak til dårlig drenering
(Fakta fra Skog og landskap, Journal article, 2014)Grøfting er en kostbar investering som gjennomføres i et 30-årsperspektiv, og krever en god kjennskap til jorda som skal dreneres. Kunnskap om årsaken til hvorfor jordsmonnet må dreneres kan hjelpe oss med å finne de best ... -
Skogsmaskinentreprenører 5/5 – Budsjett
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)I en kartlegging blant 50 av 250 kjente skogsmaskinentreprenører i 2011 fant Skogkurs at bare 1 av 5 bedrifter opererte med budsjetter. Omtrent samme andel fikk vi bekreftet i en dybdeundersøkelse i 2013. Dette betyr ikke ... -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Hedmark
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Hedmark er landets tredje største fylke med eit areal på 27 398 km². Utmark utgjer 96 % av land-arealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i ... -
Medvirkning i planprosesser: Gode metoder for å implementere den europeiske landskapskonvensjonen
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Den europeiske landskapskonvensjonen oppfordrer til bred medvirkning i all landskapsforvaltning. Vi har studert erfaringer fra medvirkning i planprosesser, og utpekt ti metoder som spesielt vellykkete. -
Tilstandsovervåking av bygninger i Stølsheimen landskapsvernområde
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Stølsheimen landskapsvernområde ble opprettet for å ta vare på et vestlandsk fjell- og fjordlandskap med kulturminner, kulturlandskap og naturmiljøer. Stølsdrift har vært nedlagt i flere tiår, noe beitebruk vedvarer, og ... -
Kartmodell viser gjengroing
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Det norske landskapet gror igjen med skog og kratt. En ny kartmodell viser hvilke områder i Norge som kan gro igjen. -
Arealrekneskap for utmark. Vegetasjons- og arealtypar i Oppland
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Oppland er landets 5. største fylke med eit areal på 25 192 km². Utmark utgjer 95 % av landarealet. I prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” er det henta inn data som gjev oversikt over vegetasjons- og arealtypar i utmarka ... -
Miljøvirkemidler som virker - erfaringer fra landbruket i Europa
(Journal article, 2015)Hvordan nås målene knyttet til biodiversitet, kulturminner, landskap og rekreasjon andre steder i Europa? Det har vi sett på ved å samle informasjon og erfaringer fra Østerrike, Bayern (Tyskland), Frankrike, Wales ... -
Vegetasjon og beite i Oppdal østfjell
(Journal article, 2015)Oppdal østfjell har i lange tider vore kjent for ein rik fjellflora dit botanikarar har valfarta. Næringsrik berggrunn er viktigaste årsak til det store artsmangfaldet her. Berggrunnen skapar også grunnlag for eit uvanleg ... -
Livsløpsanalyser (LCA)
(Fakta fra Skog og landskap;, Journal article, 2015)Livsløpsanalyser (LCA) er analyser der man tar hele produktets livsløp med i vurderingen. Metodikken ble opprinnelig utviklet for å vurdere ulike embalasjeprodukter, men er nå videreutviklet for å kunne brukes i svært mange ...