Bioforsk TEMA: Recent submissions

Now showing items 121-140 of 234

    • Miljøtilpasset jordarbeiding reduserer tap av jord og næringsstoffer 

      Grønsten, Heidi Anette; Bechmann, Marianne; Øygarden, Lillian (Bioforsk TEMA;3(11) 2008, Research report, 2008)
      Miljøtilpasset jordarbeiding vil si at høstpløying utelates og at det enten utføres direktesåing, vårpløying, eller lettere eller minimal jordarbeiding før såing. Miljøtilpasset jordarbeiding vil redusere tapet av jord og ...

    • Tapsundersøkelser: Tapsårsaker hos lam og beitekapasitet på Tjongsfjordhalvøya 2006 

      Hansen, Inger; Eilertsen, Svein (Bioforsk TEMA;3(4) 2008, Research report, 2008)
      Rødrev og sjukdom var de dominerende årsaker til tap av lam i forsøksbesetningene på Tjongsfjordhalvøya beitesesongen 2006. Lammetilveksten på sommerbeite var generelt lav, bl.a. grunnet koksidiose, sporstoffmangel og ...

    • Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

      Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(25) 2007, Research report, 2008-01)
      I et infiltrasjonsanlegg renses vannet via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser ved at avløpsvannet filtreres gjennom naturlig lagrede jordmasser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter sandholdige jordmasser ...

    • Minirensesanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

      Hensel, Guro Randem; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(26) 2007, Research report, 2008-01)
      Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg er i all hovedsak prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken, med eller ...

    • Biologiske, avløpsfrie toaletter (biodoer) 

      Aasen, Roald; Molland, Ove (Bioforsk TEMA;1(16) 2006, Research report, 2006)
      Denne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper, miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stell vedlikehold av biodoer. Informasjonen ...

    • Biologisk filter for rensing av gråvann fra bolig eller hytte 

      Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(29) 2007, Research report, 2008-01)
      Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter, en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskiller anbefales dersom ...

    • Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

      Hensel, Guro Randem; Yri, Anders; Køhler, Jens Chr. (Bioforsk TEMA;2(24) 2007, Research report, 2008-01)
      I slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. En viss biologisk nedbrytning vil også foregå. Slamavskilling har stor utbredelse i Norge, hovedsaklig som forbehandling før hovedrensetrinnet. ...

    • Separate toalettløsninger – i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg 

      Hensel, Guro Randem; Aasen, Roald; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(30) 2007, Research report, 2008-01)
      I enkelte tilfeller settes det krav til at toalettavløp og gråvann skal behandles separat. Ved bruk av biologiske filtre for gråvann eller annen type gråvannsrenseanlegg, vil det være behov for separat toalettløsning. ...

    • Filterbedanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

      Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(27) 2007, Research report, 2008-01)
      Et filterbedanlegg (konstruert våtmark) er et plassbygd renseanlegg bestående av prefabrikkerte kummer og filterbasseng med tilkjørt filtermasse. Anlegget etableres i stedlige masser og består av slamavskiller, pumpekum, ...

    • Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte 

      Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(28) 2007, Research report, 2008-01)
      I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for ...

    • Store skadar på poppel 

      Talgø, Venche; Sletten, Arild; Gjærum, Halvor B.; Stensvand, Arne (Bioforsk TEMA;4(2) 2009, Research report, 2009)
      I vekstsesongen 2007 kom det inn fleire rapportar frå Oslo og omegn om poppel (Populus spp.) med visne blad og greiner. Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima” undersøkte vi i 2008 poppel frå fleire lokalitetar på ...

    • Tapsundersøkelser: Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;4(8) 2009, Research report, 2009)
      Tapskartlegging ved bruk av dødsvarslere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde i 2007 og 2008 viste at gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % ...

    • EUs Rammedirektiv for vann 

      Skarbøvik, Eva; Gjemlestad, Lars (Bioforsk TEMA;4(14) 2009, Research report, 2009)
      Bioforsk Jord og Miljø har bred ekspertise på Vanndirektivet. Vi rådgir forvaltningen og utfører FoU og oppdrag innen blant annet miljøovervåking, tilførselsberegninger og tiltaksanalyser. Vi har kompetanse på både ...

    • Torv som strø til husdyr 

      Finnes, Odd; Uhlig, Christian (Bioforsk TEMA;4(5) 2009, Research report, 2009)
      Økt pris og mindre tilgang på flis har ført til økende interesse for å bruke torv som strø til husdyr. Torv er et godt strømateriale i følge litteratur og i følge mange husdyrholdere som har gjort egne erfaringer. En viktig ...

    • Phytophthora ramorum - en ny planteskadegjører i Norge 

      Herrero, Maria-Luz; Toppe, Brita (Bioforsk TEMA;4(4) 2009, Research report, 2009)
      Ramorum-greinvisning er en ny plantesykdom i Europa og Amerika forårsaket av pseudosoppen P. ramroum. Den ble oppdaget midt på 1990-tallet. Langs vestkysten av USA, fra California til Oregon, forårsaket den stor dødelighet ...

    • Været i vekstsesongen 2009 

      Hole, Halvard; Rafoss, Trond (Bioforsk TEMA;4(13) 2009, Research report, 2009)
      Dette er en kort oppsummering av været sommeren 2009 basert på data registrert ved Bioforsks klimastasjoner, supplert med noen detaljer fra klimatologiske månedsoversikter fra Meteorologisk institutt. Med vekstsesong mener ...

    • Dill (Anethum graveolens). Resultat frå prøvedyrking i tre år 

      Børtnes, Gunhild; Mordal, Ruth (Bioforsk TEMA;4(9) 2009, Research report, 2009)
      Frø, blomst og blad av dill både som frisk og tørka vare vert nytta som krydder. I 2001, 2003 og 2006 testa vi ulike sortar i dill. Det er her vist resultat for tørka blad av dill, med avling per dekar, oljeinnhold med ...

    • Glattbladpersille (Petroselinum crispum var. neapolitanum). Prøvedyrking 2006 

      Børtnes, Gunhild; Mordal, Ruth (Bioforsk TEMA;4(12) 2009, Research report, 2009)
      Resultata byggjer på eitt forsøksfelt på Planteforsk Kise i 2006. Resultata syner mengde tøra vare per dekar, oljeinnhald i blad og vurdering av farge, smak og lukt for tre sortar dyrka med tre nitrogengjødselnivå.

    • Prøving av kamille (Matricaria recutita) 

      Børtnes, Gunhild; Mordal, Ruth (Bioforsk TEMA;4(10) 2009, Research report, 2009)
      Sortar av kamille vart prøvd ut i tre år ved Planteforsk Kise. Kamille kjem frå Middelhavsområdet. Arten er ein av dei eldste medisinplantene, men blir også brukt i kosmetikk og som te. Kamille høyrer til korgplantefamilien ...

    • Rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker 

      Holen, Børge; Lyrån, Birgitte (Bioforsk TEMA;5(9) 2010, Research report, 2010)
      Mattilsynet har overvåket nivået av plantevernmiddelrester i mat på det norske markedet siden 1977. De siste årene er det blitt analysert rundt 1500 stikkprøver fra norskproduserte og importerte varepartier, hvorav 40 ...