Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThorvaldsen, Pål
dc.contributor.authorBär, Annette
dc.contributor.authorEilertsen, Svein
dc.coverage.spatialNorge, Sør-Trøndelag, Bjugn, Tarvanb_NO
dc.date.accessioned2017-11-07T14:16:11Z
dc.date.available2017-11-07T14:16:11Z
dc.date.created2017-11-07T09:49:59Z
dc.date.issued2017-03-02
dc.identifier.isbn978-82-17-01820-9
dc.identifier.issn2464-1162
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2464719
dc.description.abstractØygruppen Tarva har siden 2010 hatt status som Utvalgt kulturlandskap, hovedsakelig begrunnet i de store arealressursene med kystlynghei i god hevd. Kystlynghei er en trua naturtype beskyttet av naturmangfoldloven som såkalt Utvalgt naturtype. Naturtypen er avhengig av beiting for å opprettholdes, og grunneier på Tarva har nå søkt konsesjon for hold av 50 tamrein. Samtidig ønsker han å fase ut storfeholdet. Rein er et ukjent beitedyr for forvalting av kystlynghei og i rapporten er det foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur for å belyse rein som beitedyr på bestilling av grunneier. Reinsdyras beitepreferanser er sammenlignet med hvordan gammelnorsk sau (GNS) beiter i kystlynghei. På et generelt grunnlag er det ikke funnet store forskjeller i valg av plantemateriale mellom GNS og rein, begge beitedyra beiter gjerne både på vedvekster, urter og gras. Lav utgjør en betydelig større del av dietten hos rein. Fordi det ikke er funnet vitenskapelige studier som tar opp denne problemstillingen eller studier som undersøker reinens beitepreferanser i kystlynghei spesifikt, er det ikke mulig å trekke noen konklusjon i spørsmålet. Det foreligger heller ingen studier fra områder der røsslyng er utbredt, og det er påfallende at denne planten er fraværende i mange av de viktigste reinbeitedistrikta. Kystlynghei er sårbar for intensiv beting etter lyngsviing. Det blir derfor tilrådd oppfølging av revegetering i kystlynghei etter lyngbrenning, dersom konsesjon for hold av rein blir innvilget. Trakkskader er ikke ventet å bli forverret av å erstatte storfe med rein. Eventuelle dyreetiske betenkeligheter er ikke vurdert i rapporten, men det knytter seg enkelte bekymringer med å flytte rein til områder med et varmere sommerklima enn det de er tilpasset til. Rapporten er utarbeidet av forskere tilknyttet Norsk Viltskadesenter i NIBIO.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNIBIOnb_NO
dc.relation.ispartofNIBIO Rapport
dc.relation.ispartofseriesNIBIO Rapport;3(40) 2017
dc.subjectReinsdyrnb_NO
dc.subjectReindeernb_NO
dc.subjectKystlyngheinb_NO
dc.subjectCoastal heathlandsnb_NO
dc.titleRein som beitedyr i kystlyngheinb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Natural resource management: 914nb_NO
dc.source.pagenumber24nb_NO
dc.source.volume3nb_NO
dc.source.issue40nb_NO
dc.identifier.cristin1511679
dc.relation.projectNIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 10658nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel