dc.contributor.author | Svalheim, Ellen | |
dc.contributor.author | Aamlid, Trygve | |
dc.contributor.author | Bele, Bolette | |
dc.date.accessioned | 2019-04-01T10:18:04Z | |
dc.date.available | 2019-04-01T10:18:04Z | |
dc.date.created | 2019-03-29T13:21:32Z | |
dc.date.issued | 2019-03 | |
dc.identifier.citation | NIBIO POP. 2019, 5 (15), . | nb_NO |
dc.identifier.issn | 2464-1170 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2592659 | |
dc.description.abstract | Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NIBIO POP;5(15) 2019 | |
dc.title | Hvordan etablere blomsterenger i Midt-Norge? | nb_NO |
dc.type | Journal article | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 6 | nb_NO |
dc.source.volume | 5 | nb_NO |
dc.source.journal | NIBIO POP | nb_NO |
dc.source.issue | 15 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1688872 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |