dc.contributor.author | Fjeld, Dag | |
dc.contributor.author | Vennesland, Birger | |
dc.contributor.author | Bjørkelo, Knut | |
dc.date.accessioned | 2019-08-30T06:47:56Z | |
dc.date.available | 2019-08-30T06:47:56Z | |
dc.date.created | 2019-08-29T12:57:39Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-17-02386-9 | |
dc.identifier.issn | 2464-1162 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2611698 | |
dc.description.abstract | Utredningens hovedmål har vært å kvantifisere de økonomiske konsekvensene av flaskehalser for tømmertransport i det kommunale veinettet i Sogn og Fjordane. Hovedmålet ble delt i to delmål. Det første delmålet var å vurdere ulike metoder for beregning av potensiell transportgevinst pr. kommune ved oppskriving til 19,5 m/50 t. Det andre delmålet var å beregne den samlede transportgevinsten for dagens transporter og presentere en prognose for utviklingen 20 år fremover. Med dagens avtalte kippe-tillegg (30 kr/m3) er transportgevinsten for skogeierene i Sogn og Fjordane beregnet til ca. 1 mill. kr/år. Dagens prisavtaler for tømmertransport indikerer i tillegg en mulig indirekte dekning av kippekostnader gjennom et forhøyet fastledd i transporttariffene. Økningen i fastleddet betales på hele transportvolumet, og dekkes av transportkjøper. De faktiske merkostnadene med kipping er beregnet til over 60 kr/m3 (ved 3 km kippeavstand). Med forventet økning i hogstklasse 5 og økt hogst framover, stiger de beregnede merkostnadene fra 2,1 mill. kr/år i 2015-2020 til 2,6 og 2,9 mill. kr/år i periodene 2021-2030 og 2031-2040. De kommunene som har og vil få størst kippekostnader er Stryn (1449), Eid (1443), Gaular (1430) og Førde (1432). Resultatene forutsetter samme kippeandel framover som det har vært i analyseperioden 2016-2018, dvs. ca. 29 %. Det er sannsynlig at mye av hogsten de siste årene har foregått i de områder hvor det er minst kipping. Uten opprusting av det kommunale veinettet er det derfor sannsynlig at kippeandelen vil øke i fremtiden. De beregnede merkostnader reflekterer skogsektorens transportgevinst. I tillegg vil oppgradering til 19,5 m/50 t også komme andre sektorer til gode. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | NIBIO | nb_NO |
dc.relation.ispartof | NIBIO Rapport | |
dc.relation.ispartofseries | NIBIO Rapport;5(97) 2019 | |
dc.title | Flaskehalser i det kommunale veinettet – økonomiske konsekvenser for tømmertransport i Sogn og Fjordane | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 15 | nb_NO |
dc.source.volume | 5 | nb_NO |
dc.source.issue | 97 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1719845 | |
dc.relation.project | NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 327500-2 | nb_NO |
cristin.unitcode | 7677,2,0,0 | |
cristin.unitcode | 7677,1,0,0 | |
cristin.unitcode | 7677,5,0,0 | |
cristin.unitname | Divisjon for skog og utmark | |
cristin.unitname | Divisjon for matproduksjon og samfunn | |
cristin.unitname | Divisjon for kart og statistikk | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |