Blar i Bioforsk TEMA på tittel

Viser treff 38-57 av 234

    • Fakta om arten: Kirsebærfluge (Rhagoletis cerasi L.) 

      Jaastad, Gunnhild (Bioforsk TEMA;1(45) 2006, Research report, 2006)
      Kirsebærfluge er ein av dei viktigaste skadedyra i søtkirsebær i Europa. Dei vaksne flugene legg egg i bæra, og larvene utviklar seg inni bæra. Skadde frukter vert mjuke, rotnar lettare og har ei larve inni. Ved høge ...

    • Fangdammer rundt overflatekummer 

      Hauge, Atle (Bioforsk TEMA;1(50) 2006, Research report, 2006)
      Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere ...

    • Fangdammer – effektive oppsamlere av jord og næringsstoffer 

      Grønsten, Heidi Anette; Hauge, Atle; Borch, Håkon; Blankenberg, Anne-Grete Buseth (Bioforsk TEMA;3(13) 2008, Research report, 2008)
      Fangdammer er konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og pesticider fra diffuse kilder som dyrka mark, veger og bebygd areal.

    • Filterbedanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

      Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(27) 2007, Research report, 2008-01)
      Et filterbedanlegg (konstruert våtmark) er et plassbygd renseanlegg bestående av prefabrikkerte kummer og filterbasseng med tilkjørt filtermasse. Anlegget etableres i stedlige masser og består av slamavskiller, pumpekum, ...

    • Food safety in Vitenam: Norway-Vietnam cooperation on pesticide residue analysis in vegetables 

      Almvik, Marit; Svendsen, Nina; Yen, Thi Hai (Bioforsk TEMA;, Research report, 2013)

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader Vokterhunder på patrulje 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;1(20) 2006, Research report, 2006)
      Tradisjonelt bruk av vokterhunder har hatt god tapsforebyggende effekt i utlandet, men et effektivt predatorvern forutsetter at sauene går i flokk. Dersom vokterhund skal bli et effektivt tiltak under norske forhold må ...

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Antipredatoratferd hos ulike saueraser 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;1(5) 2006, Research report, 2006)
      Arter som blir utsatt for predasjon gjennom mange generasjoner utvikler såkalte antipredatorstrategier, d.v.s. atferder som reduserer sannsynligheten for å bli tatt av rovvilt. Nålevende ville sauer viser sterk antipredatoratferd, ...

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Beiting på innmark 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;1(6) 2006, Research report, 2006)
      I områder med årlige svært høge tap til rovvilt kan eneste løsning være å legge om sauedrifta til innmarks- eller kulturmarksbasert beitedrift. Forutsetningen er at man har tilstrekkelige arealer tilgjengelig for dette ...

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Bruk av vokterhunder i Norge 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;1(18) 2006, Research report, 2006)
      Bruk av vokterhund som forebyggende tiltak har århundre lange tradisjoner i Sør- og Øst-Europa, Midtøsten og Asia. I USA ble vokterhunder introdusert på 1970-tallet. Amerikanske forskere har dokumentert at vokterhunder kan ...

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Flytting til rovviltfrie beiteområder 

      Hansen, Inger; Mogstad, Dordi K. (Bioforsk TEMA;1(7) 2006, Research report, 2006)
      Flytting av sau til et mindre rovdyrutsatt beiteområde har naturlig nok god tapsforebyggende effekt. Kostnadene ved tiltaket kan imidlertid bli betydelige, men det finnes gode støtteordninger til slike formål.

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Rovdyrsikker inngjerding 

      Hansen, Inger; Bjøru, Ronald (Bioforsk TEMA;1(8) 2006, Research report, 2006)
      Med rovdyrsikker inngjerding menes gjerder som fysisk hindrer rovvilt fra å komme inn på beiteområdene for husdyr. Som oftest innebærer denne rovviltsikringen en eller annen form for elektrisk inngjerding. Erfaringer med ...

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Rovviltklaver 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;1(9) 2006, Research report, 2006)
      Det finnes ulike typer rovviltklaver av plast, metall eller nylon på markedet. Felles for disse er at den breie klaven/halsbåndet fysisk skal hindre strupe- og nakkebitt forårsaket av rovvilt på sau og lam.

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Selektiv smaksaversjon 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;1(19) 2006, Research report, 2006)
      Mange dyrearter utvikler avsky overfor typer av fôr som tidligere har ført til uvelhet eller sjukdom. Koblingen mellom handling (eting av bytte) og konsekvens (uvelhet) etableres raskt og har langvarig virkning. Kan ...

    • Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Utsatt slipp og tidlig sanking 

      Eilertsen, Svein (Bioforsk TEMA;1(10) 2006, Research report, 2006)
      Utsatt slipp til utmark om våren og tidlig nedsanking av sau om høsten kan bidra til å redusere tapene av sau og lam til rovvilt. Tiltaket krever god tilgang på inngjerdete beitearealer. Det er viktig at vegetasjonen på ...

    • Forholdet mellom N-utvasking og matproduksjon ved konvensjonell og økologisk dyrking av åpen-åker-vekster 

      Korsæth, Audun; Gaardløs, Torkel (Bioforsk TEMA;3(18) 2008, Research report, 2008)
      Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll ble anlagt i 1989 og har vært i drift siden. I dette forsøket sammenlignes den totale effekten av ulike vekstskifter (produksjonsretninger) og ulik dyrkingspraksis med hensyn til blant ...

    • Fosforgjødsling og vannkvalitet 

      Øgaard, Anne K. Falk (Bioforsk TEMA;8(3) 2013, Research report, 2013)
      Jordas fosforinnhold har stor betydning for risikoen for fosfortap. Skal miljømålene i vannforskriften nås, bør jordas fosforinnhold reduseres der dette er unødvendig høyt. I dette faktaarket gis det informasjon om hvordan ...

    • Fosforindeks - vurdering av risiko for fosfortap 

      Bechmann, Marianne (Bioforsk TEMA;1(48) 2006, Research report, 2006)
      Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, ...

    • Frø og spirer 

      Pommeresche, Reidun; McKinnon, Kirsty (Bioforsk TEMA;, Research report, 2014)
      Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø, kan vi snakke om livssykluser til planter, om faktorer som påvirker spiring og vekst, fotosyntesen, om matproduksjon og biologisk mangfold. Vi kan forske ...

    • Fugletårn, fugleskjul og fuglestier - anlegg for økt naturopplevelse. Veileder for prosjektering av publikumsanlegg og eksempler på tilrettelegging for gode fugleopplevelser i Norge og internasjonalt 

      Bangjord, Georg; Frantzen, Bjørn; Günther, Morten (Bioforsk TEMA;8(13) 2013, Research report, 2013-11)
      Dette heftet er laget som en del av prosjektet “Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark”. Målet var å lage en praktisk veiledning for turistbedrifter og andre som ønsker å legge til rette for gode fugleopplevelser gjennom ...

    • Fungi found in Norway and Austria in association with Abies-needles developing current season needle necrosis (CSNN) 

      Talgø, Venche; Cech, Thomas; Stensvand, Arne (Bioforsk TEMA;2(37) 2007, Research report, 2007)