Hvordan etablere blomsterenger i Midt-Norge?
Journal article
Published version
![Thumbnail](/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2592659/NIBIO_POP_2019_5_15.pdf.jpg?sequence=5&isAllowed=y)
View/ Open
Date
2019-03Metadata
Show full item recordCollections
- Divisjon for matproduksjon og samfunn [1031]
- Divisjon for miljø og naturressurser [756]
- NIBIO RAPPORT [1499]
- Publikasjoner fra CRIStin - NIBIO [4576]
Original version
NIBIO POP. 2019, 5 (15), .Abstract
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.