Now showing items 74-93 of 215

    • Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – restaurering av gammal lynghei 

      Velle, Liv Guri; Nilsen, Liv S.; Vandvik, Vigdis; Thorvaldsen, Pål; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(33) 2017, Others, 2017-12)
      Kystlynghei er eit kulturlandskap som i dag er på raudlista over norske naturtypar. Ein av dei største trugslane er opphøyr av tradisjonell beitebruk og lyngsviing, og ein har i dag fleire lyngheier i dårleg hevd. Interessa ...
    • Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – revegetering etter lyngsviing 

      Velle, Liv Guri; Thorvaldsen, Pål; Vandvik, Vigdis; Nilsen, Liv S.; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(32) 2017, Others, 2017-12)
      Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk ...
    • Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlyngheibeitepreferansar, beitetrykk og dyrevelferd 

      Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(34) 2017, Others, 2017)
      Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom ...
    • Genetisk variasjon i ask 

      Tollefsrud, Mari Mette; Myking, Tor (NIBIO POP;3(5) 2017, Others, 2017-02)
      De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger i Europa som spredte seg nordover etter siste istid. Vi har undersøkt genetisk variasjon i ask (Fraxinus excelsior) og funnet at asken i Norge fulgte en ...
    • Grågåsa er sulten døgnet rundt - og liker aller best å spise av husdyras matfat 

      Aarseth, Jo Jorem (NIBIO-POP;5(36) 2019, Journal article, 2019-12)
    • Grønnsaker og tilhørighet: parsellhager gir sunn mat og trivsel 

      Eiter, Sebastian; Veen, Esther J. (NIBIO POP;4(13)2018, Journal article, 2018-05)
      Parsellhager er ettertraktet av mange. Dyrkere får ‘dobbelt’ utbytte av hagen sin i form av fersk frukt og grønt, og sosialt fellesskap. De minst ressurssterke dyrkerne er de som profiterer mest.
    • Grønnsakskart 

      Svendgård-Stokke, Siri; Hofmeister, Frauke (NIBIO POP;2(13) 2016, Others, 2016)
      Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. NIBIO har utviklet kart som viser jordbruksarealers egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene er tilgjengelige kun for Vestfold. Grønnsakskartet gjør det ...
    • Hagemarkskog – beiter som sikrer mat og mangfold 

      Kapfer, Jutta; Haugen, Finn-Arne; Sickel, Hanne (NIBIO POP;6(19) 2020, Journal article, 2020-04)
      Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former ...
    • Horn i østlandsk rødkolle 

      Holene, Anna Caroline; Sæther, Nina Alvilde Hovden (NIBIO-pop;7(21) 2021, Journal article, 2021-06)
      Eiere av østlandsk rødkolle har erfart at enkelte kalver får nyvler og noen får til og med horn. Det skal ikke forekomme i en kollet rase og derfor har det vært stilt spørsmål ved hvordan slikt kan skje.
    • Hundegras og flerårig raigras i blandinger til hyppig høsting 

      Langerud, Anne; Bakken, Anne Kjersti (NIBIO POP;4(30) 2018, Journal article, 2018-12)
      Flerårig raigras passer godt i eng som høstes ofte for å gi lettfordøyelig grovfôr. I store deler av landet er det stor risiko for at det går ut om vinteren. Likevel er det interesse for å finne smarte måter å utnytte dets ...
    • Hva betyr nydyrking for vannmiljøet? 

      Bechmann, Marianne; Skarbøvik, Eva (NIBIO pop;6(41) 2020, Journal article, 2020-11)
      Nydyrking skal bidra til å gjøre mer areal tilgjengelig til matproduksjon eller annen jordbruksproduksjon. Nydyrking av arealer går på bekostning av skog og utmark. Det er større næringsstoffavrenning fra jordbruksarealer ...
    • Hvordan måle bærekraft i jordbruket? 

      Martinez, Gesine Jimenez; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)
      Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ...
    • Hvordan måle bærekraft i jordbruket? 

      Martinez, Gesine Jimenez; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)
      Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ...
    • Hvordan redusere risiko for mykotoksiner i korn? 

      Hofgaard, Ingerd Skow; Aamot, Heidi Udnes; Brodal, Guro; Lundon, Aina; Hjelkrem, Anne-Grete Roer; Lillemo, Morten; Strand, Einar (NIBIO-POP;6(40) 2020, Journal article, 2020-12)
      Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for ...
    • Hvordan skjøtte kystlynghei for hubro? 

      Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri (NIBIO POP;3(28) 2017, Others, 2017-11)
      I en kombinert litteratur og feltstudie har NIBIO Tjøtta i samarbeid med Møreforsking Ålesund belyst problematikken rundt sårbare, bakkehekkende fugler med leveområde i kystlynghei. En av disse artene er hubro (Bubo bubo) ...
    • Hvordan står det til med byenes grønne mellomrom? 

      Kapfer, Jutta; Fjellstad, Wendy Jane (NIBIO POP;2(30) 2016, Others, 2016-10)
      Stadig flere nordmenn bor og jobber i byer og tettsteder. Behovet for nye bygninger er derfor stort, noe som medfører at grønne områder her er under konstant utbyggingspress. Samtidig har slike områder flere viktige ...
    • HVORDAN STÅR DET TIL PÅ SETRA? Bruken av setrene i dag 

      Stensgaard, Kari (NIBIO POP;5(9) 2019, Journal article, 2019-02)
      Den tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, ...
    • Hvordan står det til på setra? Bygningsmiljøer 

      Stensgaard, Kari (NIBIO POP;3(29) 2017, Others, 2017)
      Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor ...
    • Hvordan står det til på setra? Seterstuer 

      Stensgaard, Kari (Journal article, 2019)
      Stua, eller selet, er budeias bolig. Her foregikk også produksjon og lagring av melkeprodukter. Der setringen har opphørt brukes gjerne selet videre som fritidsbolig, men mange sel er fjernet og erstattet av hytter.
    • Hvordan unngå spredning av farlige planteskadegjørere 

      Vennatrø, Marit Skuterud; Molteberg, Eldrid Lein; Glorvigen, Borghild; Broen, Jan Arne (NIBIO-pop;6(46) 2020, Journal article, 2020-12)
      Bekjemping av etablerte planteskadegjørere er tidkrevende og kostbart. Forebyggende og systematisk arbeid for å begrense spredningen av farlige skadegjørere kan spare næringa for store summer. Denne veilederen gir oversikt ...